Hvilke oppgaver ligger på troende i et sekulært samfunn? Generelt, og anvendt på Norge. Ja, er Norge et sekulært samfunn?
Til det siste: Staten har en offisiell religion, luthersk kristendom. Statsminister og flertallet i regjeringen må tilhøre den troen, de må være luthersk kristne. En muslim kan således ikke bli statsminister i dette landet, og kan også få problem med å sitte i regjeringen. Vi kan kalle det en slags diskriminering, men en diskriminering vi som muslimer kan leve med. Vi godtar, ja jeg synes vi bør godta, landets religiøse tradisjon.
Den ønsker staten å sikre, også på andre områder. Viktige institusjoner har kristen formålsparagraf, slik som skole og barnehage. Det uttrykker ønsket om at samfunnet skal forbli kristent.
Har samfunnet lyktes med det? Eller er det blitt et sekulært samfunn? Det kan diskuteres. Men tendensen er klar, vi går mot økt sekularisering.
De kristne, som har vært ledende i Norge, taper terreng. De sekulære vinner frem. I økende grad aksepterer de kristne dette, de synes å ville overlate religionen til den private sfære, og la de sekulære få styre samfunnet. Samfunnet, eller i hvert fall staten, blir sekulær. Men kristne holdninger, verdibegrep og kristen moral overlever i ikke ubetydelig grad. Det skal vi være glade for! De gjenspeiler de troendes verdier.
Tro og holdninger er ikke nøytrale! De vil alltid bære en farge: sekularismens farge, eller troens farge. Og det er ikke likegyldig hvilken.
Jeg tror kanskje det norske samfunnet ikke er sekulært. Kristne holdninger og verdier, om en ikke bevisst knyttet til Gud, står ganske sterkt i samfunnet. Men sekulariseringen tiltar, særlig i det offentlige rom. Og staten blir mest sekulær.
Hva blir utfordringer til troende i denne situasjonen? Og med troende mener jeg de som ser livet sitt, ja livet selv, knyttet an til Gud.
For alle er vi jo ”troende”, både ateister og de såkalte religiøse. Vi ser mål og mening i ting, eller søker mål og mening, i religiøse eller verdslige forhold. Ja, ingen er vel så ”religiøse”, eller troende, kan man si, som en del ateister: sosialister og kommunister. Vi behøver ikke å gå så langt heller. Jeg har hørt arbeiderparti- og høyrefolk snakke om sine partisamlinger som andre omtaler sin kirke.
Så er det dem som dyrker sine impulser, sine ønsker og innfall, slik Koranen sier, og gjør dem til veiledning og til ”guder” i sitt liv.
Hva skal vi mene om slike? Koranen sier: – Respekter dem! Latterliggjør dem ikke for det de tror på, i stedet for Gud!
Med ”troende” mener vi likevel oftest dem som tror på Gud. Hva bør vi troende gjøre overfor en voksende sekularisering? Jo, peke på noen viktige sannheter! Og den viktigste sannheten er, at Gud finnes.
Lær av Noa
Ta fortellingen om Noa. Han levde i et sekulært samfunn. Folk brydde seg ikke mye om Gud. Tvert om hadde forfall spredt seg. Folk dyrket sine impulser, ønsker og begjær. Som ga dem mål i livet.
Det norske samfunnet er ikke kommet dit. Det bibeholder moralske verdier. Men hva var Noas budskap til sitt samfunn? Budskapet var kun ett, i hvert fall etter Koranen. Det var alene dette: Frykt, og vær bevisst, Gud!
Skal vi lære av dette, så må det bli at vi må minne folk om det samme, at Gud finnes! Da går vi i Noas fotspor. Og følger essensen i vår tro, om at det er Gud vi må forholde oss til.
Hvordan forholde seg til Gud? Det blir spørsmålet, og utfordringen, i et økende sekularisert samfunn. Vi skal minne folk om Gud, som Noa. Argumentere for at Han finnes. – Kan dere nekte for at Gud finnes? sier Koranen. – Han ga dere liv da dere var uten liv, Ham vender dere tilbake til. Vi skal minne folk om budskapet. – Dette budskapet er sant! sier Koranen. – Så tvil ikke på det. Vi skal tro – og gjøre det som er rett! Dette går igjen, stadig på nytt, i Koranen, om å tro og gjøre det som er rett! Hva skal vi tro, ja hvem er virkelig troende? – Troende er den som tror på Gud, Hans budskap, Hans engler og profeter, på oppstandelsen og et liv etter dette livet, sier Koranen. De er troende! Og her er grunnlag for fellesskap, mellom flere ”troende”. Hva med gode handlinger? Det vektlegges Koranen igjennom!
Gode handlinger
– En god handling er ikke som en dårlig handling, sier Koranen. For en god handling får du tifold igjen. Men en dårlig handling står som den gjør. Og den er kalt islams gyldne regel, om at vi skal gjengjelde ondt med noe bedre. Skal vi også minne om at profeten Muhammad elsket sine fiender? Det slås fast i Koranen.
Ja, islam synes å lære at du rettferdiggjøres ved gode handlinger! Koranen sier at hver den som, på Dommens dag, kommer med gode handlinger, ikke skal ha noe å frykte.
Og gode handlinger er å hjelpe de trengende, fattige, foreldreløse, mishandlete, undertrykte, dem som ikke har noen til å hjelpe seg. Det er et sterkt imperativ, for alle troende, både i sekulære og ikke-sekulære samfunn. Det er et pålegg for livet! For Gud sier i Koranen at Han skapte liv og død for å se hvem som er best i handling!
– Kappes med dem om å gjøre det gode! sier Koranen. Og henspeiler blant annet på de kristne. Kanskje ligger de et hestehode foran? Det bør bli en fredelig kappestrid! Der det er rom for samtaler og dialog.
