"Foreign Affairs" heter et interessant magasin, der noen av USAs fremste eksperter skriver om utenrikspolitiske spørsmål.
I magasinet fra juli og august i år (2003) har Kenneth M. Pollack en opplysende artikkel som omhandler hvordan å sikre den persiske Gulfen for amerikanske interesser. Pollack er tidligere direktør i den amerikanske presidentens Nasjonale sikkerhetsråd, med hovedansvar for spørsmål knyttet til den persiske Gulfen.
Pollack skriver: "Amerikas fremste interesser i den persiske Gulfen er å sikre fri og jevn tilførsel av olje …"
Han peker på at Gulfen har så mye som to tredjedeler av verdens kjente oljereserver. Oljen er billig å produsere. Et fat olje fra Saudi-Arabia koster fra en femtedel til en tiendedel av prisen på et fat olje fra Russland.
"Dersom Saudi-Arabias oljeproduksjon skulle stanse," skriver han, "ville prisene på olje skyte gjennom taket og ødelegge USAs økonomi …"
"Men USA er ikke bare opptatt av å sikre at oljen flyter fra den persiske Gulfen," anfører han. "USA vil også å hindre enhver fiendtlig makt fra å få kontroll over regionen med dens ressurser …"
Og videre: "USA har interesse av å sikre militær adgang til den persiske Gulfen, på grunn av regionens geostrategiske vitale plassering, nær Midtøsten, Sentral-Asia, det østlige Afrika og Sør-Asia."
Pollack skriver: "Hvis USA ble hindret adgang til den persiske Gulfen, ville USAs mulighet for å påvirke hendelsene i mange nøkkelområder i verden bli vesentlig svekket."
Slik klargjør en av de fremste av USAs strateger hva som styrer USAs politikk i Gulfen! Overordnet er USAs økonomiske interesser knyttet til oljen, og militære og politiske interesser som henger sammen med USAs eneveldende rolle.
USA skal være den bestemmende og styrende makten!
Faremomenter for USA
Hva kan utfordre det amerikanske "overherredømmet"? Pollack peker på tre ting:
1. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Irak
2. Irans program for å lage kjernevåpen
3. Indre uro i Gulfstater som Bahrein, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og Emiratene.
USA må takle dette.
1. Om situasjonen i Irak skriver han: – Irak må være sterkt nok til å veie opp mot Iran. Problemet er at et såpass sterkt Irak vil kunne true Kuwait og Saudi-Arabia. Det er en hodepine for USA.
2. Han skriver om Iran: – Dersom landet ikke stanses vil det innen fem år kunne lage èn eller flere kjerevåpen.
Men for USA å invadere Iran vil være ganske utenkelig. Irans befolkning er tre ganger større enn Iraks befolkning, og Irans landområde er fire ganger større enn Iraks landområde. Irans befolkning vil i hovedsak slutte opp om styret i en krisesituasjon, skriver Pollack.
Offisielt står USA for en politikk med ikke-spredning av kjernevåpen, skriver han. Men USA er mye mer bekymret for kjernevåpen hos fiender, som Irak og Nord-Korea, enn hos venner, som Israel og India. Det siste – og særlig Israels kjernevåpen – er godtatt. Dersom USA kunne drive fram et nytt og USA-vennlig styre i Iran, så ville ikke USA være så bekymret om Iran hadde kjernevåpen.
Men vil reformistene i Iran vinne maktkampen om styret? Det er det store spørsmålet.
Iran ønsker i dag kjernevåpen som avskrekning for et amerikansk angrep, skriver Pollack. Iran kan ikke true amerikanske interesser annet enn eventuelt ved å stenge Hormuz-sundet, der oljetrafikken passerer. USAs dilemma er at det som kan hindre et slikt iransk framstøt, nemlig store amerikanske troppestyrker i området, vil kunne utløse den tredje situasjonen som kan true amerikansk herredømme, nemlig:
3. Indre uro blant befolkningen i gulfstatene.
"Terrorisme" som han kaller det, og indre ustabilitet i protest mot amerikansk militært og politisk nærvær, i samsvar med Al Qaedas tenkning, vil kunne remrpovoseres av det.
Hva foreslår han av amerikanske politikk, på bakgrunn av disse problemene, for å sikre USAs dominans i Gulfen? Pollack skriver:
1. Irak må være sterkt, men ikke for sterkt.
2. Iran må holdes i sjakk, til reformbevegelsen kan ta over.
3. De tradisjonelle Gulf-statene, som Saudi-Arabia, Bahrein, Kuwait, Emiratene osv. må oppmuntres til indre reformer for å motvirke folkelige protester.
Pollack vurderer følgende muligheter til fordel for amerikanske interesser:
Kanskje bør amerikanske styrker ikke være så synlige – og provokative – i regionen, men trekkes tilbake til store militærbaser i Qatar, Kuwait og til Diego Garcia-basen i Det indiske havet. Det kan tone ned folkelig motstand. Samtidig kan styrkene raskt settes inn der det skulle bli behov for det.
USA kan bygge et Midtøstens "Nato" – sammen med lokale regimer – som garantisk for amerikanske interesser. Pollack skriver: "Det ville holde amerikanerne inne, iranerne ute og irakere nede." Problemet er at samarbeidende regimer vil bli ansett som medløpere for USA.
USA kan bygge et felles "sikkerhetssystem" for regionen, med deltakelse fra alle stater, ledet av USA. Statene skal bygge gjensidig tillit, og arbeide for nedrustning, gjerne med Irak (!) som mål. Slik vil USA avvæpne Iran. Og legge begrensninger på Irak.
Problemet er, som han anfører, at Gulfstatene kanskje ikke selv ville være med på en slik avtale. De har innbyrdes forskjellige interesser.
Han har likevel tro på sikkerhetssystemet, Pollack – en ledende amerikansk strateg, og tidligere direktør i USAs Nasjonale sikkerhetsråd – for å styrke amerikansk hegemoni.
– I den viktige Gulf-regionen!
