??Khaybar Khaybar Ya Yahud? er et kamprop som historisk sett uttrykker et krav om utryddelse av jødene?, skriver Dr. Michal Rachel Suissa (Vårt Land, 27. januar). Hun viser til at slagordet nå også er hørt i Oslo, og at det er en oppfordring til ?folkemord?. Hvor feil hun tar!
Suissa kjenner ikke historien, eller hun fordreier den. Hun gir en helt gal fremstilling av en viktig historisk episode fra det gamle Arabia, som angår relasjonen mellom jøder og muslimer. Hun sier muslimene brøt en våpenhvile. For deretter å ?utrydde? jøder. Begge deler er feil.
Stedet var Khaybar i år 629, en jødisk festningsby, godt forsvart, og ansett som uinntakelig. Rundt festningsbyen sto Muhammeds muslimer.
Våpenhvile. Hva hadde skjedd tidligere? Muslimer og jøder hadde inngått den første fredsavtale, formet av Muhammed i Medina. Dette var hovedpunkter i avtalen: Hver religion islam og jødedom, skal respekteres. Jøder og muslimer skal ha de samme rettigheter. Blir urett gjort mot en jøde, skal han oppreisning fra både muslimer og jøder, og det samme skal en muslim. Muslimer og jøder skal være forent i en felles kamp, mot urett og uro. I tilfelle krig, skal muslimer og jøder stå sammen, mot dem som dyrker flere guder. Jødene godtok dette.
Men snart brøt de avtalen. En ny ble inngått, men jødene brøt den også. De prøvde å drepe Muhammed. Da flergudsdyrkerne i Mekka flere ganger angrep muslimene, for å utradere dem, var jødene oftest på flergudsdyrkernes side. Noen jøder, som stadig angrep muslimene, etter brutte våpenhviler, hadde forskanset seg i Khaybar.
?Massakre?. Muslimene omringet dem. Det kom til kamp, som pågikk i flere dager. Muslimene kunne til slutt innta Khaybar; denne militære festningsby, som syntes umulig å ta.
Slik er Khaybar blitt et symbol for muslimer, på fiendtlige jøders militære makt. Som likevel ikke er uovervinnelig! Derfor ropes det i dag i Gaza ? og et ekko lyder i Oslo ? om ?Khaybar?, som fortjener å minnes.
Men hva skjedde med jødene i Khaybar? Det endte slett ikke med noen ?massakre?, slik Suissa hevder. Jødene fikk bli i Khaybar! Muslimene gjorde en avtale med dem. Jødene fikk leve der i fred, og dyrke markene, slik de hadde gjort det tidligere. Men avlingen ble delt, mellom jøder og muslimer. (Kilde: Martin Lings. Muhammad. London 1988.)
Disse som forsvarer Israel i dag, bør ikke rope ?ulv?, hver gang de støter på motstand! Eller svartmale den andre, når en kritiker hever hodet. Alle ønsker ikke å ?massakrere? jøder, heller ikke muslimer.
