Norge trenger en bred antiimperialistisk bevegelse – eller gjerne er fredsbevegelse. Vi har ingen av delene.
Syria
Wikileaks har pekt på hvordan USA i lang tid har arbeidet for å velte det legitime styret i Syria, som del av planer for et «nytt» Midtøsten, i samsvar med amerikanske og israelske interesser. Den såkalte «venstrebevegelsen» i Norge har vist liten interesse for det. USAs tidligere utenriksminister Hillary Clinton har i sin selvbiografi «Hard Choices» (les den, om Syria!) åpent beskrevet hvordan USA i lang tid har oppmuntret Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Tyrkia til å sende våpen til «opprørsgrupper» i Syria – det betyr IS, Al Qaida og andre – for å velte president Assads styre og bekjempe den etter hvert etablerte fronten av Syria, Hezbollah, Iran og Russland. Rødt har knapt påpekt det. Klassekampen trykker fortsatt artikler som vingler i spørsmålet om Syria.
Antiimperialistisk bevegelse/fredsbevegelse
En antiimperialistisk bevegelse i Norge, eller en bred fredsbevegelse, kan ikke være nyttet til et parti, og heller ikke en «venstre»-avis, men gå ut over slike. Et parti vil være ute etter stemmer, og en avis etter større opplag. En bred bevegelse må favne vidt og inkludere folk fra mange grupper. Vi kan ikke ende opp med å si: – Forsvarer du styret i Syria? Da stemmer du vel Rødt, du!
«Rødt»
Dette som min kommentar til Torgeir Salih Holgersens i et innlegg, 8. september, der han mener en stemme til Rødt skal bidra til å gjenreise en norsk fredsbevegelse for å «hindre nye norske angrepskriger». Vi må bredere ut enn det.
