Det er 20 år siden fatwa´en mot Salman Rushdie. En fatwa er som kjent en juridisk lovtolkning som er utferdiget av en islamsk lærd, i dette tilfellet Imam Khomeini. Hans fatwa ble en erklæring om at forfatteren til boka Sataniske Vers, og de utgivere som er klar over bokas innhold, var blitt dømt til døden. Fatwa´en rammet særlig Salman Rushie, mannen som skrev boka. Den fatwa´en gjelder fortsatt.
Men hvorfor denne dommen? Fordi ? uttalte Imam Khomeini ? boka hadde ?forhånet? islam. Og det kan vi merke oss. Det var ?forhåningen? som var i fokus, og ikke retten til å kritisere, analysere, debattere og eventuelt, ta avstand fra islam. For den retten er viktig, som del av ytringsfriheten. Og ytringsfrihet trengs, for å flytte erkjennelsens grenser.
Vi må kunne blottlegge mangler ved en tro, avdekke svakheter ved en moraloppfatning, vise tomheten i et eksistensielt system, og avsløre livsløgnen hos et individ, om det er dette vi ønsker. Men vi bespotter og forhåner ikke! Det går grenser i tilnærmingen til en person og til livssynet man representerer. Anstendighet tilsier det.
Gud kan man, om man ønsker, forhåne. (Han skades neppe av det.) Men samfunnet kan ta skade, om mennesker og grupper skal ha ?rett? til å spytte på og forhåne hverandre, i det man kaller ?ytringsfrihetens navn?. For dét er misforstått ytringsfrihet! Dette tilsier at man setter grenser.
Ytringsfrihet er ikke den eneste verdi, men eksistere i spenning med andre verdier, som binder samfunnet sammen. Respekt og fravær av sjikane, er eksempler på slike verdier.
Men Satanske Vers brøt med dette. I boka fant man ?ordlagte infamiteter og perfiditeter? (professor Egil A. Wyller), som var rettet mot sentrale personer i islam. Og Salman Rushdie ?visste nøyaktig hva han gjorde?; han framsto som ?en farlig opportunist? (forfatteren Roald Dahl).
Slikt er nedbrytende i samfunnet! Og der dreier seg ikke om ?frihet?, men kun om sjikanøse innspill. Islam tillater det ikke for seg selv! Islam forbyr, ved Koranen, at vi skal snakke nedsettende om det andre tror på. (6,108) Og vi skal diskutere med dem på beste vis. (16,125)
Men dødsdom; det er vel sært? Ja, mange vil se det slik. Og skal sikkert reagere på ?realismen?, om vi kan si det slik, i dette utsagnet av professor Arild Haaland: ?Vi lever i en risikabel verden, og forfattere som ikke viser respekt for andres tro, får finne seg i å få en kniv i magen.?
Dette tar vi avstand fra! Men det minner oss om at en viss grad av anstendighet bør forefinnes, når vi henvender oss til andre med deres tro.
