De seneste rapporter fra krigen i Syria indikerer at de syriske regjeringsstyrkene har fremgang i kampen mot opprørsgrupper som mottar støtte fra utenforliggende makter.
Opprørsstyrkene er blitt drevet ut mange byer og landsbyer, og er på defensiven også i større byer som Homs og selv Damaskus.
De syriske regjeringsstyrkene skal ha fått hjelp av Hamas, patriotisk og militant organisasjon i det sørlige Libanon. Det er intet som tilsier at det ikke skulle være lov. Syria er et suverent land, og regjeringen har all rett til å søke hjelp fra ethvert hold som den måtte ønske, til eget forsvar. Å støtte opprørsgrupper derimot, er under internasjonal lov forbudt, enten det nå dreier seg om ideologisk motiverte krigergrupper eller rene leiesoldater, som også har strømmet inn i Syria.
Land som Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia, Jordan og andre har hjulpet opprørssoldater inn i landet, og har også, med stilltiende og mindre stilltiende støtte fra USA, bidratt med penger og våpen. Om slike og liknende militante grupper var blitt sluppet inn i for eksempel Afghanistan, for å kjempe mot amerikanske og Natos styrker der, ville de sikkert blitt karakterisert som «terrorister», men er nå «frigjøringssoldater».
Krigen i Syria er en tragedie! Og visst har den syriske regjeringen vist uforbeholden brutalitet og uhemmet vold i krigen. Men hvordan startet den? Syriske opposisjonelle var raske med å gripe til våpen mot styresmakten, i den forventning at vestlige makter tidlig skulle komme dem til unnsetning med flyfrie soner og andre tiltak, og til slutt eventuell militær invasjon, om nødvendig, for å styrte Syrias regime, for øvrig etter mønster fra Libya. Den forventning slo ikke til. Men krigen er jevnt blitt trappet opp.
Prinsippet om ikke-innblanding bør gjelde! Men nå har president Obama bestemt å gå ytterligere inn i krigen. Syrias tragedie skal forsterkes og forlenges.
