Krigshandlingene trappes opp i Syria. Det venter mer lidelse og død. USAs utenriksminister Hillary Clinton sier sannsynligheten for en vestlig intervensjon i landet blir sterkere «dag for dag».
Sannheten er at en intervensjon i Syria, fra USA og deres allierte, har pågått i lang tid.
USA med allierte har støttet opprørerne i Syrias nasjonalråd fra første dag. Arabiske autoritære regimer som Saudi-Arabia og Qatar har støttet ? og støtter ? opprørerne med våpen. USA har bistått, og bistår, med kommunikasjonsutstyr, etterretning og annen «ikke-dødelig assistanse», som det heter. USA koordinerer hjelpen. Det hele har bidratt til den borgerkrig som nå raser.
Opprørere i Syrias byer har tatt tilhold i trange gater, med leiligheter og bolighus. Angripende regjeringsstyrker, med tanks og krigshelikoptre, forårsaker store skader. Sivile lider mellom kjempende parter.
Bakgrunn for opprøret
Opprøret startet som uttrykk for misnøye, hos mange syrere, med styret til president Assad. Fredelige demonstrasjoner hos de misfornøyde ble brutalt slått ned. Da begynte utenforstående makter å levere våpen til de opprørske. Kampen endret karakter. Nå ble den en væpnet konflikt, som har utviklet seg til borgerkrig.
Har utenforstående interesse i dette? Ja, så åpenbart! Ved å velte Assads styre, og drive frem regimeendring, er det flere som håper på en ny og for dem mer fordelaktig styrkebalanse i regionen.
Syria under president Assad, har vært og er en frontstat, i en anti-israelsk og anti-vestlig allianse. Israel og USA har lenge arbeidet for å svekke og undergrave den alliansen. Deler av syrisk territorium er fortsatt under israelsk okkupasjon, men Syria under Assad har ikke vist ettergivenhet overfor Israel. Syria i allianse med Iran, og med Hezbollah i Libanon, har vært og er en utfordring for både israelske og amerikanske interesser.
Den såkalte arabiske våren, som startet som genuine massebevegelser, med et potensiale i seg til å utvikle seg til virkelige revolusjoner, ble aldri mer enn en «vår». Bevegelsene har stanset opp. USA ble tatt på sengen av dem, men har gjenvunnet det meste av kontrollen, og kan på nytt arbeide for å stabilisere regionen. Regimer fremstår med nyanser i fargen, det er sant, men er ikke grunnleggende endret. Ta brorskapet i Egypt, som nå er styrende i landet, de tør ikke en gang røre ved fredsavtalen med Israel; en ankerstein for USA.
Syria er i en annen kategori, i konfrontasjon med Israel og USA. Og er dessuten alliert med Iran, som er hovedfiende for dem begge. Regimet i Syria må veltes, og en ny orden etableres. Borgerkrigen handler om det.
Et nytt Midtøsten-kart?
En syrisk opposisjon som tar makten i landet, i forståelse med USA, og støttet av Vest-vennlige regimer, som Saudi-Arabia, Qatar og andre, er USAs førstevalg. USA kan hanskes med det. Og umiddelbart gjelder kampen dette. Men et annet og bredere alternativ kan lure i horisonten, med større endringer i hele Midtøsten. Vi aner et omriss av det.
Syria er et sammensatt samfunn, av flere religiøse grupper: alawitter, en variant av shia; sunnier, flertallet i landet; og kristne som også ofte har spilt en betydningsfull rolle. Disse har til nå levd sammen, under en felles syrisk paraply. Men nå spilles det sekteriske kortet; religiøse grupper settes opp mot hverandre. Resultatet av dette kan komme til å bli et splittet og oppdelt Syria.
Alawittene som har innehatt maktposisjoner, kan bli veltet av sunnier, og søke tilflukt i kystområder der det tidligere var en alawittisk stat. De kan etablere en stat der, på nytt. Sunnier kan ta resten av Syria, med unntak av kurdiske områder, som kurdere skal dominere. Slik kan Syria bli revet opp! Vi så noe liknende i Irak: USA spilte det sekteriske kortet, og satte sunnier mot shiaer, for å hindre fremvekst av en felles sunni-shia-irakisk, nasjonal front.
Israel vil være tilfreds med dette; at en fiendtlig nabo splittes. Og samme utvikling kan skje i Libanon, sunni mot shia; Hezbollah, og motstanden mot Israel, skal svekkes! Motsetningene er alt sterke i Irak.
USA blir overordnet makt, og ingen skal kunne vende seg mot dem! Israel blir den regionale stormakt, som andre må føye seg for. Et tiltalende scenario, så visst, for både USA og Israel.
Men også, og det er interessant, for al-Qaida! For al-Qaidas erklærte mål er å starte en intern konflikt i hele Midtøsten, der sunnier skal drepe shiaer, i en større krig mot «de vantro». Og når shiaer er blitt nedkjempet, og drept, i Irak, Syria, Libanon, og andre steder, skal al-Qaida- ledete regimer i de landene starte en siste krig mot Iran; en stat som er dominert av shia. Deretter skal våpnene, sier al-Qaida, fra et felles-styrt arabisk kalifat, bli rettet mot Israel. Om det noen gang vil skje! For veien dit synes lang, kan man si! Og skal gå gjennom et opprevet Midtøsten.
Israel, USA og al-Qaida; de har ikke ulike interesser! Og for hver av dem står som en hovedfiende, nettopp Iran.
I mellomtiden raser krigen i Syria. Den medfører nye sårete og drepte! Og hundretusener er blitt flyktninger! Men krigen angår ikke bare disse; de fremste ofrene i konflikten. Mange interesser er det, som spiller inn.
