Spørsmål:
As salamu aleykum!
Jeg lurte på om dere kunne fortelle meg litt om islams syn på surrogati. Og om dere har noen Koran-vers, eller hadith om dette, så hadde jeg satt stor pris på det.
Svar:
As salamu aleykum!
Takk for spørsmål.
Først en definisjon: Surrogati innebærer at en kvinne bærer fram og føder et barn for et annet par eller for en annen person.
Kvinnen, surrogatmoren, kan være barnets genetiske mor (om hun blir gravid ved kunstig inseminasjon), eller hun kan være genetisk ubeslektet med barnet (om det settes et allerede preparert embryo utenfra inn i surrogatmorens livmor).
Bakgrunnen for surrogati kan være ufruktbarhet eller andre medisinske forhold som gjør graviditet eller fødsel hos den ene kvinnen umulig, risikabelt eller uønsket, eller fordi oppdragsgiverne er menn som ønsker en surrogatkvinne for å få barn. Spermier eller egg kan stamme fra oppdragsgiverne eller fra givere (donorer).
Barnløshet er bakgrunnen. Vi bør si noen ord om det.
Ønsket om å få barn er sterkt, hos de fleste par. Hva gjør man om den ene. eller eventuelt de begge, ikke er i stand til å få barn? Ja, kan man gjøre noe med det? Hva mener Islam? Og i islam gjelder alle spørsmål kun i forhold til ektepar (se under).
Gud har en mening med alt
Muslimer vil hevde at alt som skjer, følger Guds vilje. Det samme gjelder for barnløshet. De kan vise til Koranen, der en grunnleggende lærdom er at Gud styrer over alle ting! Gud skaper og gjør som Han vil. Han gir barn, gutter og jenter, til dem han ønsker, og gjør andre ufruktbare, etter sine planer. (42, 49-50) Vi mennesker bøyer oss for Hans vilje.
Men vet vi egentlig hva Gud vil? Nei, det gjør vi ikke. Vi lever våre liv, og ønsker det vi tror er best for oss. Vi treffer tiltak og tar avgjørelser hver eneste dag. Så håper vi at det vi gjør, skal være godkjent av Gud. Vi går ikke utenfor Hans regler.
Men hva om vi ikke får barn? Er det noen tiltak det er lov til å prøve? Vi ber, det er klart. Kan Gud ha en annen plan? Vi kan igjen lese i Koranen.
Der står det om de to profetene, Sakaria og Abraham, at konen deres ikke kunne få barn. Så ble konene gravide likevel, og det i høy alder da kvinner vanligvis ikke kan få barn. (11,72) Vi kjenner ikke Guds vilje.
Nå har Gud gitt kvinner, og menn vitenskapelig mulighet til å lage barn, selv om det fra naturens side kan være vanskelig å få det. Vi har lov til å utprøve dette! Hvorfor å avvise Guds gaver, for vi kan anse det slik? Samtidig takker vi Gud, uansett hva utfallet blir. For Gud vet alltid best.
Naturlige metoder
Hva kan man gjøre om man ikke får barn? Gjelder det en kone som ikke er fruktsommelig, sier noen, så kan mannen ta en annen kone. Men det anbefales ikke i Koranen.
Å adoptere et barn, eller å bli fosterforeldre, er antakelig den beste løsning! Et moment å ta med er dette: Et adoptert barn blir ikke ditt «egentlige» barn i islamsk juridisk forstand. (33,4) Men på andre vis blir det likevel «ditt» barn! Og du, ja begge ektefeller, får gleden av å oppfostre barn, og oppdra det på samme vis som om det var deres eget barn!
Vi tillater oss også å vise til Profeten, som sa: «Den som tar ansvar for et foreldreløst barn skal være like nær meg i Paradis som to fingre er nære hverandre på en hånd.» Det ligger velsignelse i det!
Vitenskapelige metoder
Med utvikling av moderne vitenskap, er det blitt biomedisinske metoder til hjelp for barnløse par. Dette er noen vanlig metoder:
Kunstig inseminasjon: Spermier fra ektemannen, eller fra en annen donor, føres på en klinikk opp i kvinnens livmor, for å befrukte kvinnen. In vitro fertilisering (IVF): Et modent egg hentes ut fra kvinnens eggstokk og befruktes med spermier fra mannen, i en skål på laboratoriet, for så å bli ført inn i kvinnens livmor med håp om at dette befruktete egget (embryoet) skal feste seg i livmoren og vokse videre der. Det finnes også andre metoder. Så var det surrogati:
Surrogati
Med surrogati menes som over nevnt, at en kvinne bærer fram og føder et barn for et annet par eller en annen person.
Surrogatmoren som bærer barnet, kan være blitt tilført spermier fra den bestillende mannen, som sammen med sin egen kone, eller annen partner, ønsker å få et «eget», eller delvis »eget», barn, som surrogatmor skal bære fram. Eller surrogatmoren kan ha fått lagt inn i sin egen livmor et befruktet egg utenfra, fra et annet par, for å skulle videreføre dette befruktete egget (embryoet) i sin egen livmor, og ved det bære fram et barn.
Disse og andre biomedisinske metoder, gir håp til foreldreløse barn, men reiser også etiske og juridiske spørsmål som må bli nærmere vurdert. Dette er noen allmenne, islamske prinsipper i den sammenheng.
Medisinsk, juridisk og etisk tilnærming
Først dette: Medisinsk, vitenskapelig tilnærming til et problem er i islam høyt verdsatt. Profeten Muhammed har sagt at for hver medisinsk plage, mangel eller sykdom finnes det behandling eller hjelp. Muslimer har til alle tider blitt oppfordret til å gå inn i den medisinske vitenskap og bidra til utvikling av den.
Dette er aktuelle spørsmål å vurdere ved surrogati. Masturbering. Flere av de nevnte metoder innebærer at mannen må hente ut spermier, og det skjer ved masturbering. Det er lovlig ved behov. Spermiedonering. Hvis mannen selv ikke har gode og friske spermier, kan spermier hentes fra en annen mann, og føres inn i kvinnen, ved kunstig inseminasjon. Islam godtar ikke dette. Befruktning og graviditet skal i islam være resultat av et ekteskapelig forhold mellom en mann og en kvinne. Man kan ikke sette inn spermier fra en annen og utenomekteskapelig mann, for å befrukte en kvinne, det bryter et ekteskapelig prinsipp, om at mann og kvinne i et ekteskap skal være et barns foreldre. Implantering av et embryo i livmoren til en annen kvinne enn den som det opprinnelige egget tilhører, er å anse som det samme; å bryte et ekteskapelig prinsipp. Det er ikke akseptert i islam.
Denne slags ekteskapelig brudd anses i strid med islamsk etikk, om hvordan å skape naturlige og sunne relasjoner for et barn i forhold til sine foreldre, og ektefeller seg i mellom. Det gjelder barns selvopplevelse og identitet, og samhold og trygghet i familien, til den enkeltes og samfunnets beste.
Konklusjon
Av de biotekniske metoder som her er blitt nevnt, er det bare kunstig inseminering, og da med ektefellens egne spermier, som fullt ut kan regnes som tillatt. In vitro fertilisering (IVF) kan anses som mer tvilsomt, ved at befruktete egg kan komme til å bli kastet, om det tas ut flere egg. (Det spørsmål som reiser seg i den anledning, er om når liv begynner. Skjer det ved selve befruktningen, når spermien trenger inn i egget? Eller når det befruktete egget (embryoet) fester seg til livmoren? Det kan være uenighet om det.)
Det beste alternativ ved barnløshet, og spesielt om medisinsk godtatt(e) tiltak ikke har ført fram, er å adoptere barn! Og spesielt et foreldreløst barn. Det vil gi gleden ved å ha ansvar for et barn, oppdra og stå nært et barn, selv om det fra skapelsens side ikke er ens biologiske barn. Følelsesmessig og psykologisk kan en oppfatte det som sitt eget barn, med de gleder og utfordringer som følger med. Og steller en pent med barnet, skal velsignelse følge med.
