«Tiden renner ut for å hindre enorm sultkatastrofe.» Det er overskrift for Aftenpostens lederartikkel søndag 2. april. Blant områdene det gjelder, er Somalia.
Artikkelen slutter med å understreke: «Hjelpen må komme nå.» Jeg spør: Hva gjør norske myndigheter?
Vi står bak et større hjelpeprosjekt i Nord-Somalia/Somaliland. Der driver vi et barnehjem for 50 foreldreløse og fattige barn, gir dem mat, klær, omsorg og skolegang. Nå har vi åpnet et dagsenter for utviklingshemmete barn, noe slik finnes ikke i hele regionen. Og i disse dager: Vi har samlet inn ti-tusentalls kroner og sendt dem ned som akutt krisehjelp til mat og vann for sultende nomader. Uten noen administrasjonskostnad. «Hjelp fra Norge», står på lokale plakater.
Men ingen hjelp fra norske myndigheter! Hvor er de? Vi spør, men de svarer de kun gir hjelp gjennom «store» organisasjoner. Som vi lokalt ikke ser noe til. Vi ser bare folk som sulter.
Hjelp styrt av statlig byråkrati gjennom store, etablerte organisasjoner er det offentliges vei. Men grunnplan må også trekkes inn! Helt til den engasjerte borger, i den minste landsby, for å motvirke den forventete katastrofen.
Måtte myndighetene gjøre det.
Trond Ali Linstad
Leder, Urtehagen International
(Refusert i Aftenposten.)
