Spørsmål:
Hei
Jeg er tilfeldig kommet over koranen.no med avisartiklene der. Dette er hyggelig og reflektert lesning.
Jeg er med i besøkstjenesten i et fengsel, og der treffer jeg mange muslimer. Jeg har planlagt følgende spørsmål til neste gudstjeneste i fengselet, og det vil jeg også spørre dere om. Det har å gjøre med tilgivelse, og det å kunne leve med seg selv etter en misgjerning.
Bakgrunnen er denne: En predikant traff en dame som var kommet galt ut i livet. Hun hadde hatt en tragisk oppvekst, og var nå dømt for mord. Hun sier til predikanten. Hva har din religion å tilby meg, slik at jeg kan leve med meg selv, og det gale jeg har gjort? Og fortsatt kunne håpe på et leveverdig liv, med meg selv og med min ugjerning. Og dette selv om jeg må sitte inne resten av livet.
Spørsmålet mitt blir som fangens spørsmål: Hvordan møter muslimsk tro den morder, eller dømte, som sitter i fengsel og plages av sine misgjerninger?
Svar:
Takk for mail og spørsmål.
Koranen er veldig klar på dette. Den sier at Gud kan tilgi alle misgjerninger, og alt det gale man har gjort. Ja, dersom man har gjort noe veldig galt, og angrer dypt og alvorlig på det, så er det som om handlingen ikke har skjedd! Det er som den ikke eksisterer! Man lever videre sitt eget liv ? uten den handlingen! Dette er hva Gud kan gjøre. Men det forutsetter altså at man dypt og alvorlig angrer ? det er ikke noe Gud leker med. Men Gud kan gjøre alt.
Og da kan man vel leve videre selv også? Det Gud kan tilgi, bør vi alle kunne tilgi. Vi bør også kunne tilgi oss selv, om det skjer dypt og seriøst. I dette ligger det håp! Et håp å leve videre med.
En ting til, som Islam lærer: Dersom vi soner og lider for en misgjerning i dette livet, så slipper vi det kanskje i det neste! For dette og det neste livet er en helhet, der det siste følger det første. Vi soner nå og i det neste livet, eller vi tilgis nå og i det neste.
Bare Gud vet!
Hilsen
Red
