Skal vi spå om Palestinas framtid?
Vi kan dele palestinernes drøm, slik den ble uttrykt av Yassir Arafat i FN:
“Når vi snakker om våre felles håp for morgendagens Palestina, inkluderer vi i våre planer også alle jøder som nå bor i Palestina og som velger å leve med oss i fred og uten diskriminering …” (13. nov. 1974.)
Palestinerne har rukket ut hånden. De tilbyr likverdighet og fred. Nå ber de om en palestinsk stat. Kommer man dem i møte?
Eller velger man krigens vei? Og insisterer på å bringe palestinerne i kne. Det kan man klare en stund. Men konflikten vil ligge der, og stadig blusse opp på nytt.
Med militære konfrontasjoner. Også i kommende tider.
For sprengstoffet ligger der, som påpekt av den ikke-sionistiske jøden Isaac Deutcher:
“Klagemålet fra hundretusener av hjemløse arabere er sprengstoff som ligger innebygget i selve grunnvolden under staten Israel.” (Den ikke-jødiske jøden, Oslo 1970.)
Fred vil sikre alle som bor der, på grunnlag av likverdighet og demokrati. Fortsatt undertvingelse og krig vil konsolidere Israel som okkupant.
Da kan framtiden bli denne, uttrykt i et dikt av Tawfiq Zayad:
Snø over okkupert land
Hva kan drepe
viljen hos et kjempende folk?
Hvilken krig har kunnet stjele
folkets eget land?
Vårt land har sett –
det har de kanskje glemt –
tusen okkupanter.
Alle forsvant de
liksom snøen smelter
og forsvinner.