Hamid kjører drosje i en gulf-stat. Han er muslim fra India. Hjemme har han kone og barn, men ser dem skjelden, for pengene han tjener må spares, og reiser er dyrt, så han har ikke vært hjemme på to år.
Tilsvarende gjelder for titusentalls andre "gjestearbeidere" i gulfen. De importeres som arbeidsgjenger, fra Bangladesh, Pakistan og India, for å settes til dårlig betalt arbeid. Først etter lang tid har de spart penger nok til å kunne reise hjem. Familie får de i regelen ikke ta med.
De har ingen rettigheter. Alle posisjoner av betydning, innflytelse og makt, i tillegg til statsborgerskap, er forbeholdt de arabere som hører til i staten.
Om en ung mann fra en annen nasjonalitet skulle ønske å gifte seg med en innboende, arabisk pike, så ville det ikke bli tillatt (selv om begge var muslimer). Giftet de seg likevel, ville piken miste statsborgerskapet sitt.
Men tilbake til Hamid. Han har et problem, som holder ham våken om natten. Han er blitt glad i en prostituert.
Damen er fra Kina. Hun har vært åtte måneder i denne staten. Hamid bekymres over hennes usømmelige liv.
Prostituerte oversvømmer gulf-statene. De kommer i tusenvis, sier Hamid, hentet inn i store grupper, som en annen "arbeidsstyrke", med kriminelle gjenger bak.
Innreise får de på turistvisum, for en begrenset periode. Når den er over tar de en dagstur til en nabostat, og kommer tilbake på nytt turistvisum. Slik fortsetter det i år.
Hamid forteller at de tjener godt. De har alle slags kunder, fra fattige, importerte arbeidere til velbeslåtte menn fra staten.
Myndighetene godtar virksomheten, og politiet gjør ingen ting. Kjønnssykdommer sprer seg med umoralen.
De prostituerte kom tidligere fra Rusland. Nå kommer de fra flere land, som Kina, Bulgaria og Romania.
Hamid tenker gifte seg med kvinnen. Han vil hun skal forandre sitt liv, bli anstendig og helst muslim. Iblant sier hun ja til det, men så snur hun igjen.
Mest skal hun være opptatt av penger.
Hun blir kalt til kunder over telefon, men trafikkerer også gaten, og tar med seg kunder hjem. Hamid ringer til henne. Nå er hun blitt slått av en kunde. Armen skal være vond.
Hamid sier han skal bringe en salve.
Han stopper og handler på et apotek, før han kjører til blokken der hun bor. Han vil jeg skal bli med opp.
Kunne jeg snakke til henne? Si hun bør velge et annet liv. Og gjerne bli muslim, som jeg. Var det mulig å invitere dem til Norge?
Hamid forteller hun har familie i Kina. En fraskilt mann, foreldre og barn. Etter skillsmissen var det ikke mulig å finne annet arbeid enn i prostitusjonen.
Hun jobbet på et massasjeinstitutt i Kina. Der fikk hun faglig opplæring. Så ble hun hentet til dette landet. Men gjennomgikk først en operasjon, der de underbandt egglederne hennes.
Nå bor hun i et lite rom, på tre ganger fire meter, med to andre prostituerte.
Det står tre senger i rommet. På en vegg henger pin-up bilder. Ellers er rommet tomt.
Hun er tilstede med en kollega. Begge er av fattigfolk, grå og uten farge, over sin beste alder. (De ville ikke tjent stort i Norge.)
Helst vil de til Amerika. For der er alt så mye bedre. Jeg blir presentert som "amerikansk lege fra Norge" (for Hamid vil imponere).
Hamids kvinne strekker fram en arm. Den er hoven og forslått, med store blå merker. Jeg tror et øyeblikk håndleddet er brukket.
Kvinnene serverer te. De snakker mest kinesisk, men kan noen engelske ord. Å samtale er ikke greitt.
Men jeg legger inn noen hyggelige ord, er positiv og vennlig. Sier Hamid er en bra person, og legger til noe fordelaktig om islam.
Jeg er ikke sikker på det når fram (for da jeg går, gir de meg telefonnummeret sitt).
Naboer ser underlig på meg i trappen.
Jeg kjører videre med Hamid gjennom natten. Rundt oss reiser det seg lukseriøse bygninger, kontorer, banker og hoteller, som tegn på en veldig rikdom.
En venn spør da jeg kommer hjem: – Hvorfor er du alltid så trist, når du har besøkt disse landene?
