Det er stortingsvalg, og de fleste av oss blir oppfordret til å stemme. Bør vi det? Og hvem skal vi i så fall stemme på? Først en kort blikk på partiene
Fremskrittspartiet er krigersk og Nato-vennlig. Det er prinsipielt mot innvandrere (mørkhudete innvandrere) og vil ha færrest mulig av dem. Fremskrittspartiet respekterer dem ikke. Det fins rasistiske undertoner i deler av partiets program.
Høyre er et krigersk parti med full støtte til USAs politikk de fleste steder i verden. Høyre er de mer velståendes parti, og taler deres interesser. Det er vanskelig for reflekterte mennesker blant folk flest, å stemme på Høyre.
Arbeiderpartiet er også et Nato-parti og en støttespiller for USAs politikk. Det er et krigersk parti som har brakt Norge til krig i Afghanistan. Arbeiderpartiet støtter Israel, og tier i hovedsak om Israels aggressive politikk. Partiet vil ikke anerkjenne Hamas, som palestinernes folkevalgte representant i Gaza, men har kun villet ?snakke? med dem. Partiet har et tilforlatelig ansikt, men viktige seider ved deres politikk kan ikke støttes.
SV skal være et radikalt parti. Men det føyer seg i viktige saker etter Arbeiderpartiet. SV godtar også at Norge er i krig i Afghanistan. SV er i prinsippet mot islam, men vil ha et velvillig ansikt mot muslimer. De er mot egne islamske institusjoner som for eksempel en islamsk skole. SV vil være radikale, men man kan ikke virkelig stole på dem.
Venstre er et ?snilt? parti. Men det er nok for ?snilt?. Det vil være venner med alle. Det går i spissen for å sidestille vanlige ekteskap med homofile ?ekteskap?, som eksempel, for å nå ut til og innlemme enhver. ?Alle? skal kunne stemme venstre. Dermed blir det et glatt parti som ekskluderer dem med en del prinsipielle standpunkt.
Senterpartiet er ganske formløst parti. De er gode på landbruksspørsmål. Ut over dette fenger de liten interesse.
Rødt skal være et prinsippfast og radikalt parti. De er mot Nato og Natos kriger. De ønsker å gi fast støtte til palestinerne. Samtidig er de mot islam av prinsipp, og ønsker egentlig ingen støtte til muslimer. De er mot for eksempel en islamsk skole. De mener at religion egentlig er noe galt. De har standpunkt om seksualitet og ekteskap som strider mot religionens verdier.
Kristelig folkeparti legger vekt på moral. Det er deres sterke side. I partiets moralske verdier og holdninger er det mye å rose. Men så kommer vi til utenrikspolitikken: Partiet er en fast støtter av Israel, ja blant Israels beste venner. Det gjør det umulig for en våken person å stemme på det partiet.
Hvem blir det igjen å stemme på? Egentlig ingen. Men det er også en stemme! Mange unnlater å gi stemme ved valget for derved å si at fra ingen av de etablerte partiene egentlig fortjener vår tillit og støtte. Det er også et standpunkt! Man forteller om ens kritikk mot partiene. Det er også viktig.
Og dessuten: Er det ikke slik at alle omstendigheter ved valget egentlig er et spill? Man lover og lover, prøver å framstå vennlig, for å få folk til å stemme på seg. Og er det egentlig så veldig stor forskjell mellom de enkelte partiene? En ting til: Alle vil ha oss til å fokusere på disse partiene, og den politikken de vil føre. Men hva med et større perspektiv, om hvordan vi vil ha denne verden? Og hva med de større verdiene, om hvordan leve og hvem man skal være? Har ikke for eksempel også islam en tegning for hvordan samfunn skal se ut, styres og ledes, med normer og kvaliteter som vi skal strekke oss etter? Og ivaretar valget det?
