Spørsmål:
Jeg har et spørsmål angående sharia. Hva står det om hvordan muslimer skal forholde seg til andre religiøse minoriteter dersom landet styres etter sharia? Hvilke rettigheter har minoritetene, og kan disse utøve sin religion fritt eller er det restriksjoner på det?
Svar:
Takk for spørsmål.
I et land som styres etter sharia, islamsk lov, skal ikke-muslimer tillates å praktisere sin tro i full frihet. Dette følger av Guds ord om at "det skal ikke være tvang i troen" (2,256).
Ingen kan "overtales" til å bli muslimer. En muslimsk leder har sagt: "Vi står for menneskelig frihet og for trosfrihet. Vi vil kjempe mot enhver som forsøker å overtale en kristen til å bli muslim, fordi det vil være et brudd på Guds lov." (Sheikh Saeed Shaban.)
En ikke-muslimsk borger i en islamsk stat skal ha samme rettigheter og plikter som en muslim når det gjelder å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Han/hun skal ha samme samvittighetsfrihet, ytringsfrihet, og rett til å demonstrere og protestere.
En ikke-muslim skal ha samme rett til å propagandere for, og spre, sin egen tro. Han/hun skal kunne kritisere Islam, liksom en muslim skal kunne kritisere hans/hennes tro. (Men ingen, muslim eller ikke, skal kunne støte en annen borger, og bidra til ufred mellom dem.)
En ikke-muslim skal kunne bygge sin form for gudshus, som ledd i sin egen gudsdyrking.
Ingen muslim skal kunne skade en ikke-muslim, verken med handling eller ord. For Profeten har sagt: "Om noen skader en ikke-muslim, skal jeg selv være anklager mot ham på Dommens dag."
En ikke-muslim skal ha full beskyttelse i den islamske staten. Blir en ikke-muslim angrepet, skal muslimer straks komme ikke-muslimen til hjelp. Profeten har sagt: "Om noen forfølger en ikke-muslim, ja, selv uttaler seg negativt om ham, så har han brutt sin tilhørighet til Gud og Hans budbringer, og tilhørigheten til Islam."
Ikke-muslimer skal ha rett til å bevare sitt språk og sine tradisjoner, åpne egne skoler og høgskoler, osv. (M. Pickethall)
Ikke-muslimer i en islamsk stat skal ha rett til å delta i valg. De kan være aktive i landets polititiske liv. Dette følger av Medina-pakten, som ble utferdiget av Profeten selv.
Ikke-muslimer og muslimer skal ha lik rett til å drive handel og all forretningsmessig virksomhet uten noen diskriminering. De skal fritt kunne velge yrke. De står også likt i å motta sosialt underhold og hjelp fra staten. (Profeten ga velferdsbidrag til jøder.)
Muslimer og ikke-muslimer skal behandles likeverdig. Profeten sa, om ikke-muslimene: "Deres eiendom er lik vår eiendom, og deres blod er likt vårt blod." (Det fortelles at noen muslimer urettmessig tok jord fra en jøde, og bygde en moskè på jorda. Den muslimske lederen (Omar) fikk moskèen revet, og ga jorda tilbake til jøden.)
I den islamske staten skal muslimer og ikke-muslimer være underlagt de samme lover, og behandles likt, med unntak av personlige lover som angår giftemål, skillsmisse, arv, osv. Der kan minoritetene følge egne lover. De kan bruke og selge (til sine egne) alkohol, svinekjøtt o.l. som er forbudt for muslimer. Jøder skal kunne ta fri på lørdager, og kristne på søndager.
Tradisjonelt har slike rettigheter vært for "beskyttete folk", eller "djimmi", dvs. kristne, jøder, sabeere og zoroastere. Hinduer har også vært inkludert. (Newby: A Concise Encyclopedia of Islam.) Andre grupper, av ateister, agnostikere, humanister osv. kan også omfattes av dette.
