Spørsmål:
Assalamu Aleikom.
Jeg håper av hele mitt hjerte at du som god muslim, og som vet hvor alvorlig, skremmende og avgjørende dette spørsmålet kan være, at du kan gi hjelpe. Det gjelder jomfrudommen min.
Jeg (20) har hatt sex med en mann (27) før ekteskap. Nå har han plutselig, og etter 3 år, klart å glemme alt. Han sier «han skal tilbake til Irak». Jeg mistenker at han drar for å rømme fra det han har gjort mot meg.
Jeg er utrolig bekymret for min fremtid, samtidig som jeg vil at han skal få svi for dette. Han kan ikke bare finne på å dra!
Kan en annen mann oppdage eller finne ut at kvinnen ikke er jomfru? Dømmer virkelig alle familier kvinnen etter om de ser blod på dynen dagen etter, eller ikke? Hvordan kan jeg likevel sikre meg og fremdeles «være jomfru»? Det er for lett bare å stikke. Hva kan jeg gjøre for å «få ham tilbake»?
Det er jo mange som av natur ikke blør selv om de er jomfru. Mens andre har vært hos gynekolog, eller brukt tampong, og de mister sin jomfrudom. Men er dette god nok grunn som svar på eventuelle spørsmål som måtte dukke opp, fra den fremtidige mannens familie, dersom de ikke ser noe blod? Hva med et legebesøk, kan leger forfalske bevisene, for min skyld, og for religion?
Hva kan jeg gjøre når det gjelder min kropp nå? Blir spørsmålet vanskeligere å håndtere, når min mor så vidt er blitt overtalt til å tro at dette virkelig ikke har skjedd? Jeg tør ikke la mine foreldre få vite sannheten. Hvordan kan jeg løse dette uten at de vet noe?
Jeg har grått hele dagen, og har snakket med mor om at vi hadde et lengre forhold enn hun hadde trodde. Jeg har ikke turt å si at jeg har mistet jomfrudommen min, men hun hadde alt mistanke om det, og jeg så hvor knust hun ble. Det er så leit at gode mødre er emosjonelle, i den forstand at du ikke kan søke hjelp hos dem, fordi du er så redd. De gjør det jo bare verre.
Jeg angrer sterkt på at jeg snakket med henne nå i dag. Hun har tegnet et mørkt bilde av min fremtid, og det fortjener jeg ikke. Utenom denne tabben, som jeg skal be til Gud tilgi meg, så er jeg en god og snill jente. Jeg har aldri villet ha et kjæresteforhold med noen, før jeg traff han som jeg trodde skulle bli min eneste, og alt dette fordi han klarte å vise seg så troverdig.
Setter stor pris på hjelp med minespørsmål. Tusen takk på forhånd.
Wassalam
Svar:
Assalamu Aleikom
Takk for din mail.
Dette er mine punkter til svar.
Først: Mannen har misbrukt deg. Eller kanskje har han vært oppriktig glad i deg? Nå har han forlatt deg. Men det virker som du kan ønske ham tilbake? Så gi ham en sjanse til det. Gjør det veldig klart for ham hvilken situasjon du nå er kommet i. Og er dere begge åpne for det, bør dere tenke på å gifte dere. Kanskje kan det skje ganske raskt. Fra mannens side betyr dette å ta ansvar. Det mener jeg bestemt han bør gjøre. Og ønsker du selv dette, synes jeg ikke det er urimelig at dere gifter dere. Vi håper på en glad løsning.
Men er han bare «borte», og vender deg nå ryggen, da opptrer han bare feigt, og uansvarlig. Da er det ynkelig handling, og jeg mener du skal glemme ham.
Videre: Nei, ingen kan med sikkerhet vite om en kvinne er jomfru eller ikke. Jomfruhinnen varierer, og noen kan nærmest mangle den. Den kan også ryke under fall og ved støt.
Det er visst noen, slik du skriver, som er opptatt av «blod på dynen dagen etter». Det synes jeg bare er tøv. Det er nedverdigende for kvinnen. Og hvem spør om hva mannen kan ha gjort? Dessuten, som sagt, jomfruer viser ikke alltid blod.
Så: Jeg synes at det dere har gjort, skal være mellom dere to. Og Gud, selvsagt. Men Gud har sagt at det man virkelig angrer, skal Han tilgi! Og det skal være som om det er ugjort! Det gjelder for deg også.
Men tenker du å gifte deg med en annen mann, så gir det vel et dårlig grunnlag å lyve for ham om denne sak. Jeg synes han bør få vite om det, i forkant av et eventuelt ekteskap. For godtar han deg, og du godtar ham (ja, hva kan han selv ha gjort?), så er en slik tillit det beste grunnlag for å bygge et ekteskap på.
Wassalam
Vennlig hilsen
Red.
