Spørsmål:
Salam
Jeg har noen spørsmål:
1.) Onanering. Du gir tillatelse til å onanere, mens lærde er enige om at det ikke tillatt. Hvis noen har vanskeligheter med å kontrollere seg, så anbefaler lærde å faste, ikke spise seg mett, og hvis det ikke hjelper, å gifte seg.
2.) Islams grunnlag. Det er en som vil konvertere, bli muslim, men uten å be, eller ha på hijab, og hun gir eksempel fra sine muslimske venner om at de heller ikke gjør det. Og du skriver at hijab ikke er det viktigste, og at meditasjon kan bli gjort på flere måter, osv. En som vil bli muslim må holde seg til de fem søylene, og å be (gjøre salah) kan bare skje på en måte, og det er med kroppslig bevegelser. Så det er viktig at du forteller at en muslim må be. Det er obligatorisk, og det samme gjelder for hijab osv. Hvis man går bort fra det obligatoriske, så gjør man stor synd. Er det ikke slik?
3.) Autentiske lærde. Du viser til Quran-vers, og så skriver du ut fra det som du har forstått. Men man må lytte til autentiske lærde, som du også bør henvende deg til. Eller hva?
Men bare så du vet det, jeg vil være på sikre siden, og derfor spør jeg.
Svar:
Salam
Takk for spørsmål.
1.) Om å onanere. Dette er naturlig, og det er ikke noe galt med det! Jeg har pekt på det flere ganger, se tidligere spørsmål og svar. Hva sier de lærde? De sier forskjellige ting! Og det er et viktig poeng! Da kan vi ikke gjøre annet enn å måtte tenke litt selv.
Å løse spørsmålet ved å faste, eller ved å gifte seg tidlig? Det kan ikke anses som seriøst! Hva slags faste skal til for å dempe kjønnsdrift? Ikke en som kan kombineres med et hverdagslig liv! Eller å gifte seg tidig i Norge i dag, når man er 15 eller 16 år? Skal vi snakke alvorlig?
Det fins tøvete ting å lese! Du vet kanskje mange skremmer, også i religiøse miljøer, med «bivirkninger» som angivelig skal følge onanering? For eksempel dette: Det skal bli «vanskelige» senere å få barn; man kan «skade» sine kjønnsorganer; det kan vokse ut «hår» i hendene (ja, faktisk blir dette også hevdet!); man risikerer å bli tidlig «skallet». Og så videre. Alt dette har jeg lest i hefter, for eksempel i Saudi Arabia, som skal være skrevet av «lærde». Det er selvsagt ikke sant!
Noen hevder kanskje ikke dette, men har bare ingen grunner til å ta avstand fra onanering. Jeg spurte en gang, kanskje en av mest ledende lærde i Irak, om hvorfor det skulle være forbudt å onanere, og han kunne ikke angi noen grunn, annet enn at det ikke skulle være lov. Koranen oppfordrer oss til å tenke og bruke fornuft! Da må vi gjøre det.
Uttalelser fra andre lærde. Hva sier andre lærde? Vi må regne med forskjellige svar ? og fortsatt uten begrunnelse, så vi slipper ikke unna å tenke selv.
Jeg har foran meg en samling fatwa (lovtolkninger) fra Det europeiske Råd for Fawa og Forskning. Rådet uttaler seg om onanering, og sier:
Fatwa
«Lærde er uenige når det gjelder å vurdere onanering. Noe sier det er forbudt (haram), andre mener det er lite ønskelig (makruh) ? men helt uten synd for dem som gjør det, og andre mener det er tillatt (halal) når en er redd for at en kan begå seksuelle ulovligheter (fornication) dersom en ikke gjør det. Ja, noen mener også det er påbudt (obligatory) om en føler det kan hindre en i å begå zina, i samsvar med prinsippet om å motvirke noe som er mere galt, med noe som er mindre galt.» Sitat slutt!
Onanering behøver altså ikke å være galt! Og slett ikke forbundet med «synd», slik disse lærde også sier!
2.) Islams grunnlag. Til spørsmålet om for eksempel å be. Hva er det egentlig å be? Vi utfører salah, som det heter. Hva betyr egentlig, med det dypere innhold, salah? Å utføre noen kroppslige bevegelser? Nei, i salah ligger noe lagt mere enn dette! Salah har å gjøre med hengivelse, bevisst og følelsesmessig å underordne seg Gud/Allah! Det er denne følelsesmessige tilknytning, og bevisst underordning, som er kjernen i salah! Og ikke verken tid eller bevegelser knyttet til det, som kan være viktig, ja visst, men uten å være det sentrale! Slik er det også med andre forhold, som hijab og så videre. Noe kan være formelt, i det ytre, og det er ikke så viktig.
Pålagt hengivenhet for Allah. Koranen sier det selv! Den snakker om salah, og sier: «Stå opp for Allah i hengivelse!» (2,238). Og videre: «Vær ydmyke i bønn!» (23,2) Noen oversettere av Koranen unngår ordet «bønn», og betegner salah i stedet slik: «Å uttrykke en vedvarende og hengiven forbindelse til Allah.» (Muhammed al-Asi). Og de oversetter salah med «å utrykke den pålagte hengivenhet for Allah.» I stedet for ordet «bønn.
Formalistisk tro? Noen har sagt om islam at det er en «formalistisk» religion, og ikke en «holdningsmessig» religion. De tar feil, men mange muslimer tenker og gjør islam til en formalistisk religion! Det er de formelle riter som er viktige, tenker de, og er ikke så opptatt av innhold og holdninger. De «ber» (med kroppslige bevegelser), og de drar på hadj ? kanskje for å bli hadji, eller kun for å utføre en plikt? Da har de misforstått, de riter!
3.) Autentiske lærde, om islams essens. Hva er islams essens? Det mest grunnleggende å holde fast ved? Er det de formelle riter, salah, hadj, salah og så videre? De er viktige, ja visst! Men er de det grunnleggende i islam!
Hvem er muslim? Ayatollah Khomeini, Irans tidligere leder og en person jeg har stor respekt for, har skrevet, og sagt at dette er islams essens: Å tro på Allahs enhet, og på Muhammed som Allahs profet! Hvis en person tror på dette, så er vedkommende en muslim, skrev Khomeini! For dette er det grunnleggende i troen!
Gjør ikke ting vanskelig, dersom noen vil nærme seg islam! Still ikke krav til dem, om masse mer formelle ting! Det som senere bør reises over islams essens, kan komme senere!
Dette er noen tanker jeg har. Og da har jeg vel svart på dine spørsmål?
Vennlig hilsen
Red.
