Kjære venner
Jeg er bedt om å si noen ord om profeten Muhammed (fmh) som eksempel i dag. Det er et gedigent tema, der jeg bare kan gi noen stikkord.
Men Profeten er et eksempel, i dag som han alltid er det, i tråd med hva Koranen sier: I Profeten har dere det beste eksempel. (33,21)
Hans budskap er tidløst og allmenngyldig, liksom hans veiledninger og livsførsel er det. Budskapet kjenner vi, det er delt i to: det glade, om Paradiset; og det advarende, om Ilden. Mennesket velger selv sin vei.
Det er veiledningene og livsførselen vi skal snakke om, som eksempel for oss alle. Og først noen tanker om det allmenne. Da trekker vi fram dette:
I. Det komplette liv
Vi skal leve et komplett liv. Livet er en helhet; ute og hjemme, offentlig og privat. Og Gud følger med i alt. Symbolsk er det uttrykt ved de to englene som hvert menneske bærer med seg. De sitter – en på hver skulder – og skriver samvittighetsfullt ned hver god og dårlig ting som vi gjør. Det bildet er gitt av Profeten.
Alt vi gjør, blir altså skrevet ned. Men tingene teller ikke likt. Og da berører vi Guds barmhjertighet. For Profeten har fortalt dette, som et hadith:
Den prektige Herren sa til englene: Om min tjener tenker å gjøre noe galt, så skriv det ikke ned. Men gjør han det gale han tenkte, så teller det som én dårlig handling. Om min tjener tenker å gjøre noe godt, så skriv det ned som én god handling. Og gjør han det gode han tenkte, så skriv det ned som ti gode handlinger.
Men tilbake til de allmenne betraktninger.
II. Det gudsbevisste liv
Vi skal alltid være bevisst Gud, og vite at Han fins. Våre liv skal være knyttet til Ham. For hvorfor ble mennesket skapt? Noen har lagt dette i Guds munn: Jeg var en skjult skatt, og ville bli erkjent. Det er grunnleggende at vi erkjenner Gud.
Dette hadith fra Profeten berører det samme, og går ut over dette i veiledning. Han sa:
Min herre har gitt disse påbud: Vær Gud bevisst hjemme og ute, snakk rettvist om du er sint eller rolig, og vis måtehold som rik og fattig. By vennskap med den som har brutt det, del med den som forsmår og tilgi den som gjør urett. La stillhet bli fylt med tanker! I ditt ytre skal du være et eksempel, og krev bare det som er rett.
III. Det moralske liv
Vi skal leve et moralsk liv, i vår komplette væren; et liv med tro, der vi handler rett. Profeten lærte oss det. Da følger vi Guds forskrifter, og lærer av dette hadith:
Gud har gitt forskrifter; glem dem ikke. Han har satt grenser; bryt dem ikke. Ting er forbudt; så gjør dem ikke.
Vi skal dele vår omsorg med andre, i tråd med et annet hadith, som forkortet lyder slik:
Gud vil si på Dommens dag: Barn av Adam, jeg var syk (sulten/tørst) og du besøkte meg ikke (ga meg ikke mat/vann). Mennesket vil spørre: Herre, var du syk (sulten/tørst)? Kunne jeg besøke Deg (gi Deg mat/vann), Du, Mester over alle verdener? Gud vil si: Et menneske som jeg hadde skapt, var syk (sulten/tørst). Og du visste at gikk du til ham (hjalp ham), så ville du møte Meg!
Vi møter Gud i et moralsk liv! Vi kan gjøre dette konkret, og peke på noen vesentlige oppgaver:
Ta vare på Jorden!
Vi kan begynne med denne store oppgaven; å ta vare på Jorden. God skapte Jorden og alt i den – til fordel for oss! Han satte mennesket som Sin stedfortreder, for å verne og passe på den. Det er synd mot Gud, å ikke respektere og bevare Jorden.
Vi har ansvar for alt på den! Profeten sa:
Vær barmhjertig mot alt på Jorden. Og skapelsens Herre skal være barmhjertig mot dere.
I dag lever mennesket i en konflikt, mellom på den ene siden å ønske mer velstand, flere materielle goder – og på den andre siden beskytte naturen. Menneskers jag etter materiell velstand, og avstand til religiøse verdier, truer balansen i naturen. Det er i strid med Guds vilje. Økt bevissthet om religiøst ansvar – slik vi har det fra Profetens eksempel – er en viktig faktor i naturvern.
Gud gir oss påbud i Koranen om ikke å skade Jorden, når den først var satt i stand (7,56).
Vis ansvar for medmennesker!
Ja, vis ansvar for medmennesker! I dag er millioner av mennesker fattige. Hundretusener dør hvert år av fattigdommens sykdommer. Vi i vår del av verden, og andre som har det så bra, har vendt oss til dette, og egentlig akseptert det. Det berører oss bare sånn passe. Hvert år har vi en tv-innsamling, med mye fest og blest. Ellers lever vi som vi pleier å gjøre. Samfunnet er, som Koranen sier: fornøyd med seg selv.
Profeten derimot, lærte oss dette, at om din nabo – fjern eller nær – sulter og ikke har det bra, har du plikt til å hjelpe ham, her og nå, med det du kan være foruten. Det er et krav til deg.
Husk også at hva du eier, egentlig tilhører Gud! Du har det i varetekt fra Ham. Intet av dette er ”ditt”. Og en fattig har rett til – om nøden er stor – faktisk å ta noe fra deg, om du ikke gir ham det.
Ansvar og omsorg for andre var alltid viktig for Profeten. Han sa:
På Dommens dag skal jeg spørre: ”Hvem har for min skyld, vist omsorg for andre?” Han skal jeg verne Den dagen.
Dette er også et relevant hadith fra Profeten:
I hvilken hensikt brukte du din tid; for hvilke mål strevde du, fysisk og psykisk; på hvilken måte skaffet du deg velstand, eller brukte den; og hvor langt gikk du i å forsvare det som er rett?
Dagens ledere i de fleste samfunn er svært så opptatt av seg selv. Mange henvender seg til folks spontane ønsker, for å få stillinger og posisjoner. Men Profeten ga et annet eksempel. Selvgodhet ble ikke godtatt, og motsatsen; ydmykhet, var norm. Folk ble oppdratt til refleksjon og kritikk. Profeten sa:
Den sterkeste av dere er den som kan si mot en urettferdig leder.
Mennesker dør, men mange tier. Koranen tillater ikke dette, og slår fast: Den som redder et menneske, det er som å redde hele menneskeheten.
Oppfør deg rett mot mennesker!
Du skal oppføre deg rett mot mennesker. Som imam Ali en gang sa, for også å sitere ham: Den andre er enten din bror i troen, eller din neste i skapelsen. Profeten påla oss å behandle alle godt.
Rasisme har ingen plass. Profeten sa: Hudfarge gir ingen fortrinn. Det er den gudsfryktige som står fremst. Og: Den som i sitt hjerte bærer på selv den minste fordom mot andre, skal på Dommens dag våkne blant de vantro.
Noen personer i forskjellige leire insisterer på å kunne ydmyke andre, i ytringsfrihetens navn. De skal kunne latterliggjøre, for eksempel profeter. Profeten forsvarte helligheten til religioner, han beskyttet enhvers tro. Og la vekt på menneskers ærbarhet og verdighet. Han sa:
Hver tro har sine særtrekk. Og ærbarhet er en side ved Islam. Og: Ærbarhet og tro går sammen. Mangler én, går den andre tapt.
Profeten viste omsorg for alle. Ja, han elsket sine fiender, står det i Koranen. Han snakket vennlig til alle, og diskuterte med dem på beste vis (16,125).
Han ga råd om rett og galt. Og beskyttet mot dumhet og farer. Alt av rusmidler var han selvsagt mot. Han sa:
Hver den som lager slike, selger slike, tjener på dem, og bruker dem, skal stå til ansvar på Dommens dag.
Han holdt hva han lovet. Igjen tenker vi på dagens ledere, som ofte snakker over seg i løfter. Profeten lovet bare det han kunne holde, i tråd med Koranens ord: Hvorfor sier dere ting uten å gjøre dem? Det skal vi lære av.
Profeten var tolerant. Han sa: Det er god tro og å se bort fra ting du ikke har noe med. Og: Gjør ting enkelt, og ikke vanskelig for folk.
Han visste at det er ingen tvang i troen.
Gjengjeld det onde med det gode, står det i Koranen (13,22). Profeten holdt seg til det, så langt mulig. Og som Abraham, var han bløthjertet og tilgivende, som det heter i Koranen (13,22).
Han lyttet alltid til folk. Men fulgte ikke alltid det de sa. For flertallet kan ofte ta feil. (Koranen 6,116).
Han ga folk denne lærdom, som også står i Koranen:
Husk at den som handler godt, gjør det til egen glede. Og den som handler galt, gjør det til egen skade. (4,46).
Kunnskap og klokskap så han som belønning for dem som handler rett.
Å kjempe for rettferd
Vi skal kjempe for det som er rett. Profeten lærte oss dette:
Ser dere en urett, så bekjemp den med hånd, i hvert fall med tale, og i det minste i deres hjerter, men det siste viser svakest tro.
Det er riktig å være tålmodig og tilgi. Men den som er undertrykt kan forsvare seg (42,39). Koranen sier også:
De som er blitt angrepet, har tillatelse til å gripe til våpen, fordi det er gjort urett mot dem. (22,39).
Samtidig skal de ikke bryte de grenser som Gud har satt. Koranen sier:
Dersom Gud ikke brukte noen til å drive bort andre, ville mange klostre, kirker, synagoger og moskéer, der Guds navn ofte nevnes, blitt ødelagt. (22,40)
Det er flere grunnlag for å kjempe. De som er blitt fordrevet fra sine hjem, sier Koranen, kan også gripe til våpen. (22,40). Da tenker vi kanskje på palestinerne?
Ja, palestinernes kamp er rettferdig, for et land som er velsignet av Gud (17,1). Og for allmenn og grunnleggende rettferdighet.
Profeten satte rettferdighet høyt, som et prinsipp fra Gud. Og som forutsetning for fred, når det gjelder mange konflikter i dag.
