Spørsmål:
Assalamu-alaikum
Jeg er en jente. For fire år siden ble en gutt forelsket i meg. Vi var begge forlovet på hver vår side, men jeg ville ikke ha min forlovede, og familien min sa det var ok.
For et år siden giftet vi oss, gutten og jeg. For jeg ville ikke ha noe ulovlig (haram) forhold. Foreldrene våre visste ikke om det, og de vet det fortsatt ikke.
Så ble han tvunget av foreldrene sine til å gifte seg, og jeg ga ham lov til det. Jeg sa at han måtte behandle den andre jenta pent, og gi henne mat og klær. Men kjærlighet fikk han ikke gi henne…
Nå har han løyet for meg. Han sier at han måtte ha sex med henne, for ellers var ikke ekteskapet lovlig (halal). De har fått en baby også. Jeg bor fortsatt hjemme, og verken foreldrene mine eller andre vet om det.
Han sa at han hadde sex med henne bare den første natten. Men hun fødte baby`en etter elleve måneder. Jeg aksepterte det også. Kona hans vet ikke at hun er kone nummer to.
Jeg føler meg skyldig for denne jenta og for baby`en. Jeg føler meg skyldig for familien min også. Men så puster jeg dypt og rolig, og jeg tenker at jeg er ikke skyldig for Gud! For jeg har aldri hatt et ulovlig forhold til noen. Og jeg er trofast mot min ektemann.
Spørsmålet er om jeg er skyldig for Gud? Kan Han tilgi meg om jeg er jeg skyldig for den lille baby`en?
Må mannen min ligge med andre kona, for jeg har hørt at koner skal behandles likt? Eller kan menn velge ekteseng?
Denne siden er forresten veldig lærerik …
Svar:
Takk for brevet ditt.
Jeg ber deg tenke over historien din. Ektemannen din lurer både familien sin, den andre konen sin, og han vil lure baby`en, ved ikke å fortelle om deg. Det er falsk og uhederlig handling, ikke sant? Du spør hva Gud vil godta. Han vil ikke godta det.
Du vet at han lurer dem! Og mer enn det: Du er med på å lure dem. Dere er falske i dette forholdet, begge to.
Mannen din lurer deg også. Han lyver for deg, og snakker usant om sitt sex-liv. Antakelig utnytter han deg, som ekstra-kone, med forstillelse og uhederlighet.
Du sier du er ikke skyldig for Gud. For du har aldri hatt et ulovlig forhold til noen. Men forholdet ditt til "mannen" din er ulovlig (selv om du er "trofast" mot ham), for det bygger på løgnaktigheter og bedrag.
Gjør det ikke det? Tenk etter en gang til. Kanskje innser du at jeg har rett.
Da er du, må jeg si, skyldig for Gud! Du lever urett, Rahira. Av hensyn til deg selv, til "mannen" din, til den andre konen, til baby`en, og til familiene deres, må du ut av dette forholdet. Straks.
Jeg vet ikke hvordan dere ble gift. Var det hos en imam? I hvert fall: Gå veien tilbake, ut av det. Nå. Trenger du en imam til å oppløse "ekteskapet", så kan jeg kanskje hjelpe deg.
Gud tilgir alt galt vi gjør, om vi snur og søker den rette vei. Du må finne en annen vei. Det hjelper ikke om du skulle være glad i mannen. Vi må prøve å være sannferdige og ærlige.
