Spørsmål:
Hei!
Først og fremst vil jeg si at du/ dere har en fantastisk side!
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne?
Jeg er en jente som har bodd i Norge hele mitt liv. Og så lenge jeg kan huske, har jeg prøvd å passe inn i det norske samfunnet, i alt fra kultur, religion, klesstil osv. Jeg har egentlig en ganske troende familie. Mamma ber og faster, og liker ikke at vi bruker utfordrende klær. Men når det kommer til søsknene mine, så er de ikke veldig troende. Pappa er ganske streng når det gjelder å gå ut med venner, ja, jeg får ikke gå ut med venner, eller være sosial med verden i det hele tatt!
Så i mange år har jeg prøv å gjøre det motsatt av det han vil at jeg skal gjøre. Jeg brukte utfordrende klær, jeg drakk (alkohol) og gjorde det som jeg absolutt ikke burde gjøre! Tro meg, jeg er ikke stolt av det, men jeg følte at jeg var i et fengsel. Jeg drakk veldig mye alkohol fordi jeg ville glemme alt, og ha det moro, uten å tenke på at jeg skuffer dem.
Men i det siste har jeg tenkt veldig mye på Gud, og hvordan jeg kan forbedre meg fra det jeg har gjort. Jeg personlig har tro på Gud, og vil så gjerne bli en god muslim! Jeg har begynt å be igjen, og faster hver dag, men samtidig er jeg redd for å bli den gamle meg igjen! Jeg har veldig lyst til å lese Koranen, jeg har prøvd å finne Koranen på norsk eller engelsk. Men jeg har mislyktes, så kunne du være så snill å fortelle meg for jeg kan få tak i en?
Svar:
Takk for din mail.
Så kloke tanker du har! I hvert fall nå. Tidligere, da du handlet i trass, og gjorde dumme ting i protest mot dine foreldre, var du vel ikke så klok og reflektert. Du var spontan, sint og trassig, og det er ikke klokt å være. Tvert om straffer det seg. Og du vil før eller siden oppdage at «det er du ikke stolt av».
Så unngå slike dumheter for fremtiden!
Din far er nok altfor streng! Man kan ikke plassere barna sine «i fengsel», det fungerer bare ikke. I dette har han gjort alvorlig feil. Men kanskje kan du unnskylde ham ved at han vel gjorde det i beste mening for deg? Likevel: La ikke han bestemme over ditt liv, verken ved blindt å følge ham, eller ved trassig å motsette seg ham. Vær klok som nå, og velg din egen vei, ut fra hva du selv mener er riktig.
Du tror på Gud, og vil bli en god muslim! Så flott! Ta vare på dette, og tenk mer på hva det betyr for deg.
Først om den endring du er i. Du skiver om dumme ting du har gjort. Vit da at Gud kan tilgi alle ting! Ja, Han ikke bare tilgir ? men visker dem faktisk ut! De tingene er der ikke lenger! Annet enn som kunnskap om hvordan det er lurere å leve, om en virkelig angrer oppriktig, og ber Gud om å ta det bort. Den muligheten har du faktisk! Og det kan være godt å vite.
Kanskje bør du snakke litt med din far og fin mor? Du behøver ikke å kritisere dem, men peke på at den holdning som er vist, av din far, ikke har vært veldig fornuftig. (Men start for all del ingen krangel!) Og så kan du kanskje si, det du skriver til meg, at du beklager dumme ting du har gjort. Og at du ønsker å bedre deg. Igjen tenker jeg, så flott!
Det er fint å ha et noenlunde godt forhold til sine foreldre! De er sikkert glad i deg. Man kan godt være litt vennlig mot dem.
Koranen? Den er en enestående bok, og alle bør lese i den. Et problem er at den norske oversettelsen på ingen måte er god! Den kan, rett og slett, ikke anbefales. Den store svenske oversettelsen er bra. Og så finnes den i gode (og noen mindre gode) oversettelser på engelsk.
Du finner det sikkert på nett. Og kan bestille det i en bokhandel. Et begynnende lite forsøk finnes også på denne nettsiden.
Skriv gjerne til oss på nytt, og fortell hvordan det går. Jeg ønsker deg lykke til.
Vennlig hilsen
Red.
