Spørsmål:
Hei!
Jeg har noen spørsmål angående å konvertere til islam, og håper du kan hjelpe meg å finne svar!
Jeg er en 23 år gammel norsk kvinne som er født og oppvokst i Norge. Familien min er helt norske, og vi er ikke kristne. Har alltid vært veldig interessert i andre kulturer og språk, så i løpet av de neste årene skal jeg studere historie og religion fra Midtøsten. Skal også lære meg arabisk så langt det er mulig.
Lenge har jeg lurt på hva som er meningen med livet da jeg begynner å bli eldre og ikke har funnet min egen sti. Hvem er jeg og hvor skal jeg, hva er riktig og hva er galt er spørsmål som er i tankene mine veldig mye. Vennene mine lever slik normale, norske unge gjør, men jeg føler ikke at det er en levemåte jeg ønsker å følge (dvs. med alkohol, uteliv, osv.), derfor kan jeg ikke snakke med dem om dette fordi de ikke forstår meg. Føler et stort åndelig tomrom i meg, men kristendommen har aldri vært riktig. Har prøvd flere ganger å gå til kristen kirke og katolsk kirke, men føler meg aldri hjemme. Jeg tror på Gud og jeg tror på et liv etter døden.
Jeg har lest mye om islam, som har truffet meg på en helt spesiell måte. Har også truffet en fantastisk mann som er muslim, og hans tanker, verdier og levemåte er lik min egen. Han har lært meg de utroligste ting og fått meg til å tenke at islam kan fylle tomrommet og være det som jeg har søkt etter så lenge.
Er det mange som konverterer, og hvordan gjør man det? Finnes det noen bøker dere kan anbefale slik at jeg kan få mer kunnskap om islam? Er det et sted jeg kan gå for å snakke om dette? Jeg har tatoveringer, er dette forbudt?
Denne mannen som jeg har truffet er fire år eldre enn meg, men levd mesteparten av livet sitt i Norge. Han er praktiserende muslim. Jeg begynner å bli veldig forelsket i han, og vet at hvis jeg skal ha noe seriøst med han så må jeg konvertere. Han sier at han ikke vil presse meg til noe, og at hvis jeg konverterer så må det være fra mitt eget hjerte og kun for meg selv. Samtidig vet jeg at han vil jeg skal bli muslim, slik at vi en dag kan være sammen. Er også redd for å miste han, noe jeg absolutt ikke vil, siden han er den personen (bortsett fra familien min) som jeg føler meg trygg med, og som jeg kan stole 100 % på, han er et av de beste menneskene jeg har truffet i hele livet.
Hvorfor er det slik at en kvinne må konvertere for å kunne være med en muslimsk mann? Er ikke kjærligheten nok? Vi har snakket veldig mye om livssyn, levemåte og oppdragelse av barn, og begge har likt syn på det meste. Jeg syns det er skremmende å tenke på å konvertere, for er redd livet mitt kommer til å bli veldig forandret. Er det sant? Jeg spiser nesten aldri svin, har aldri vært glad i det, drikker svært lite alkohol, er alltid anstendig påkledd, og har stor respekt for alle rundt meg. Snakker ikke stygt til eller om noen, og behandler alle godt, syns jeg selv.
For øyeblikket står jeg mellom et veiskille, det ene består i å fortsette som den jeg er nå, uten denne mannen som kan være den rette for meg, eller å fortsette å treffe han, lære mer om islam og kanskje en dag konvertere. Hjertet mitt sier det siste, selv om det skremmer meg. Hva tror du er riktig? Hvordan fant du ut at det var riktig å konvertere?
Takknemlig for svar, på forhånd tusen takk for svar!:)
Mvh. fortvilet jente
Svar:
Hei
Du undertegner deg med «fortvilet» ? hvorfor det? Du høres ut som en oppegående, reflektert og anstendig person. Er ikke det bra? Du synes å ha et godt fundament.
At du er ute og orienterer deg i verden, er vel også bra? Flere burde gjøre det! Du ser tomheten i en del alminnelige og daglige holdninger ? det er sunt! Da er du på god vei til en enda bedre plattform.
Islam kan være en slik! Den er ikke så veldig «annerledes» fra det du er vant til. Å leve anstendig og skikkelig, vise respekt og ansvar, å tro på Gud og de utfordringer og ansvar som ligger i det – da er du vel allerede en muslim? Jeg tror det.
Må du konvertere? Formelt sett ikke. En muslimsk mann kan være gift med en «troende» kvinne, og du har jo et bevisst forhold til Gud, og til et liv etter døden? Jeg tror at du i ditt hjerte kanskje allerede er en «muslim», så fortsett som du har begynt.
Til andre spørsmål: Du behøver egentlig ikke å «konvertere» – annet enn for din Gud! Men du kan også gjøre det i en moské, med en imam, om du vil. Bøker og litteratur om islam, det finner du sikkert mye av på nett! (Men noe er dessverre temmelig dårlig.) Tatovering? Vel, det er ikke anbefalt i islam, men har du en, så gjør det neppe skade om den blir der.
Forelskelse. Det kan avgjort være av det gode; en gave og en glede. Samtidig kan det også være flyktig. Iblant gjør det synet vårt litt ensidig. Og vi bør se verden realistisk og balansert. Men ta vare på det gode i den! Stel og plei den.
Jeg synes du berører det vesentlige i saken: Det er å være et godt og anstendig menneske! Gjøre det gode og avvise det dårlige, lytte til samvittighetens stemme. Leve et moralsk og fornuftig liv. Og når det gjelder veiledning trenger vi Gud/Allah! Tro og nært forhold til ham.
Best veiledning fins i Koranen. Profeten Mohamed er det beste eksempel, og det sammen med andre profeter. Og med dette er man muslim!
Jeg ønsker deg lykke til!
Mvh
Red
