I Aftenposten og andre etablerte aviser, leser man ofte om ”det demokratiske Israel. Men stol ikke for mye på dem! Hva de ”glemmer” er at Israel er demokratisk – for jøder.
De som ikke er jøder, og i Israel gjelder det først og fremst palestinere, har ikke de samme rettigheter. De er diskriminert på en rekke områder, av grunnleggende betydning for deres liv: rett til bosetting, rett til arbeid og rett til likhet for loven. Palestinerne er diskriminert når det gjelder rett til bosetting, og arbeid, ved at 92 % av jorda i Israel er statseid og blir administrert av Den israelske landmyndighet, etter reglene til Jødisk Nasjonalfond. Dette fond” nekter enhver som ikke er jødisk, retten til å bo, åpne forretningsvirksomhet og ofte også å arbeide (på denne jord), bare fordi han ikke er jødisk.” (Israel Shahak: ”Jewish History, Jewish Religion.” Lond. 1997). Palestinere har heller ikke de samme rettigheter for loven. Det kommer til uttrykk på en rekke områder, men klarest når det gjelder ”Loven om tilbakevending”. Den lov gir enhver person som offentlig er godkjent som ”jøde”, automatisk rett til å slå seg ned i Israel. De mottar samtidig statsborgerskap, og får tilgang til en rekke økonomiske fordeler. (Samme kilde.) Men palestinere, og andre mennesker, så visst ikke har den retten!
Palestinske flyktninger med røtter i landet fra hundrer av år tilbake, nektes retten til å vende tilbake. Men polske, russiske og amerikanske jøder har den ”retten”. Og til å leve i Israel – demokratisk for jøder.