Det pågår en debatt om ?moralpoliti?, med utgangspunkt i episoder på Grønland i Oslo, der folk skal ha blitt tilsnakket og kritisert, for sin væremåte eller opptreden. Er dét nødvendigvis galt?
Først tenker jeg som de fleste, at dette er vel ikke bra. Så husker jeg noen egne situasjoner som kan være verd å ta med. Jeg sitter i en badstue på et treningssenter, og hører 2-3 pakistanske gutter snakke nedsettende og vulgært om jenter. Jeg ber dem om å skjerpe seg. Eller jeg spiser mat på en kafé. Ved nabobordet sitter en kvinne og drikker sitt tredje glass øl. Hun er blitt sløret i blikket. På gulvet krabber hennes lille datter, upåaktet mellom bordbena. Jeg snakker til moren også, ergerlig og indignert. På badelandet er jeg med mitt barn. En ung gutt og en ung jente, minimalt påkledd begge to, selvsagt, står i et hjørne av bassenget og tar og klemmer på hverandre. Det pågår over tid. Ønsker jeg i et slikt tilfelle, en viss sosial korreks?
Jeg tror nok at jeg gjør det. Er jeg derfor ?moralist?? Og om jeg skulle finne på å si noe, blir jeg en ?moralbetjent?? Men det er et langt sprang fra dette, kan man si, til episodene på Grønland, som er av mer omfattende karakter, og innebærer ønske om kontroll. Jeg er enig i dét! Og at det går en grense. Men ?moralpoliti? som prinsipp? Det behøver ikke å være så galt.
