Spørsmål:
Jeg er en norsk jente som har vært gift med en muslim i 2 år. Jeg trenger å prate med noen, og synes du har en fin side, så jeg henvender meg til deg. Jeg vet ikke om du kan svare på disse spørsmålene.
Jeg kaller meg selv for kristen, men går ikke i kirken, og har ikke så sterk tro, selv om jeg ønsker at jeg hadde det. Min mann har derimot en sterk tro, og snakker stadig om den, noe som kan gjøre meg sliten. Da jeg ikke har så mye å stille opp med. Min mann sier at islam er sterk og at kristendommen har forfalt og moralen svekket. Jeg vet at han har mye rett idet han sier. Men det sårer meg, og oppmunter meg ikke til å utforske religion noe videre. Jeg ønsker en sterkere tro, men min manns sterke tro og klare tale om islam gjør at jeg føler meg svekket. Kan jeg be ham om å dempe seg, eller ordlegge seg mildere?
Jeg hadde abort for 1 1/2 år tilbake, og ønsker nå sterk å prøve å bli gravid på nytt. Jeg er akkurat ferdig med utdannelsen min. Men min mann har noen år igjen, og ønsker å vente til han er ferdig, og det forstår jeg.
Mitt ønske om barn blir da nedprioritert. Og en kvinne har jo en begrenset tid hun kan bli gravid. Spesielt hvis vi skal ha flere barn. Må jeg ta hensyn til min manns ønske, eller bør han ta hensyn til mitt?
Svar:
Takk for brevet ditt.
Ja, jeg synes mannen din bør dempe seg. Han bør ordlegge seg mildt. Det sier Koranen. Han bør respektere din tro, enten den er sterk eller svak. Han har heller ikke lov til å prøve å påvirke deg.
Han bør vite dette som står i Koranen: ”Du leder ikke den du har kjær, men Gud leder den Han vil.” Mannen din skal ikke ”mase” på deg. Han skal fritt la deg velge hva du vil tro, og la det være til Gud. Det er Islams lære.
Og vil han argumentere for Islam, skal han gjøre det på dette vis: ”Kall folk til Herrens vei med klokskap og vakre ting.” (16,125) Gjør han det? Når det gjelder de som ha en annen tro, sier Koranen: ”Diskuter med dem på beste vis.” (Samme) Det bør mannen din gjøre!
Til spørsmålet om å bli gravid: Jeg synes dette er viktigst for deg. Du ønsker å bli mor, så flott! Hele kroppen din ønsker det sikkert. Det angår i høy grad også han, for han vil få et stort ansvar (og sikkert mye glede). Men er dere uenige, så synes jeg han skal føye seg for deg.
Det er min mening.
