Spørsmål:
Kjære deg! Får jeg lov til å formulere innledningen slik, fordi; for meg er alle mennesker like, og jeg nærer ikke hat til verken folkeslag, religion eller nasjonalitet. Jeg har overlevd de verste utrenskningene; helsen ble ødelagt på grunn av dette. Du skriver: ?Israel er uten naturlig tilhørighet i landet.? Men du må da erkjenne at jødefolket hadde en stat og en hovedstad før Jesus og Mohammed. Vi er Sions sønner, men jeg vil ikke kalles ?Guds utvalgte folk?, for slike finnes ikke.
Troen og tradisjonen holdt imidlertid håpet i live, om at vi vil få se alle de stedene som våre aner ligger begravet i, og se Jerusalem badende i sol.
Og du vet at i 1946 ble det, med engelskmennenes hjelp, etablert en palestinsk stat ? to år før Israel, staten Jordan.
Men nå skal araberne, de som ikke ønsker fredelig sameksistens med den jødiske staten Israel, jage ALLE jødene på havet. Det har de åpent erklært.
Så hva er din medisin for oss israelitter: skal vi svelge flere bitre piller og åpent velge tilintetgjørelse, som jeg selv har opplevd på veldig nært hold. Eller? (Lett omarbeidet fra VG.)
Svar:
Kjære N.N.. Jeg takker for ditt innlegg. Måtte du leve lenge, til tross for din skrantende helse, trygt og under fredelige omstendigheter, i Norge eller i Palestina.
Hva kan gi fredelige omstendigheter i Palestina? Der finner vi dagens Israel, skapt i 1948 som en stat som skulle være for jøder, i et land som tilhørte palestinerne. Det måtte jo gå galt! Og særlig når rundt 700.000 palestinere – ifølge FN – først ble drevet bort, for å gi rom for den israelske staten. Disse palestinere og etterkommerne deres, lever fortsatt som flyktninger, hundretusener i store leire.
Ja, det skjedde en ”etnisk rensing”, noe også jøder har pekt på. Og dét ble den palestinske tragedien. Så det er nok rett å si, som også jøder har sagt, at Israel har all den urett som er begått mot palestinerne, ”bygget inn i selve sine grunnvolder” (Isaac Deutcher).
Derfor er jeg redd, kjære deg, at også du vil leve utrygt i Israel. Og det er en annen tragedie. For Israel ble skapt med den tanke å gi jødene et eget ”hjemland”, der de skulle leve et vanlig liv, i fred. Det prosjektet har ført galt av sted. I dag er Israel, må man si, et heller utrygt sted for jøder. Og slik synes det å skulle bli.
Jo, jøder har røtter i Det hellige landet! Kristne og muslimer har også dét (uten å diskutere hvem som har ”dypest” røtter). Men hva tilsier de jødiske røttene? En egen, jødisk stat, Israel, som diskriminerer ikke-jøder? En stat med bomber og raketter, som slippes løs med ødeleggende kraft, over hver den som utfordrer staten? Eller røtter som er inspirasjon, til religiøs og åndelig vekst, for å utdype jødedommen?
Jøder selv diskuterer dette. Da de første sionistene, de som ønsket en jødisk stat, la fram planer om å opprette Israel, møtte de motbør fra andre jøder, som mente at staten stred mot jødedommen som religion. Fortsatt er anti-sionistiske jøder en viktig kraft mot det sionistiske Israel.
Jeg møtte en slik jøde i Jerusalem. Han sa: ”Jødedom er et religiøst begrep. Jøder er de som tror på Gud, og lever etter Hans hellige skrift, Tora`en. Mens sionisme er et nasjonalistisk begrep. Sionister er jøder som vil ha et språk og et land, etter verdslig og nasjonalistisk tenkning.” Han foretrakk selv det første.
Han føyde til, om Palestina: ”Dette landet tilhører dem som bodde her forut for den sionistiske innvandringen, nemlig palestinerne. De ble drevet vekk, og landet deres tatt av sionistene. Det var et godt forhold mellom jøder og arabere i Palestina, men med sionismen ble dette endret.”
Det gode forhold eksisterer ikke lenger. Og verre vil det bli, er jeg redd, med den holdning du selv viser, min venn. For du sier Jordan er palestinernes stat! Får ikke palestinerne Gaza og Vestbredden heller? Da skremmer du meg, som Israels statsminister gjør, når han uttaler, som han nettopp gjorde: ”Vi står fast ved de historiske rettighetene som det jødiske folket har til hele Landet Israel. Hver åsrygg i Samaria, og hver dal i Judea,” sa han, med referanse til den okkuperte Vestbredden, ”er del av vårt historiske hjemland.” (Financial Times 25. februar.)
Jeg sitter med et kart foran meg, utgitt av Israels ambassade, der ”det historiske hjemland” går helt til Irak.
Du vil se Jerusalem ”badende i sol”, sier du. Jeg spør: Hvilket Jerusalem? Det Jerusalem som nå er okkupert og annektert, av det ”jødiske” Israel? I strid med all internasjonal rett! Det ligger skyer over den byen.
Du spør om min egen ”medisin”. Det må bli den demokratiske, anstendige. Jeg sier med palestinerne: ”Når vi snakker om våre felles håp for morgendagens Palestina, tar vi også med i den alle jøder som nå bor i Palestina (dvs. Israel), og som velger å leve med oss i fred, uten diskriminering.”
Ingen dårlig medisin, synes jeg.
