Under overskriften: En ?maning til fornuft?, skriver filosofen Bernard-Henri Lévy i Aftenposten, 9. mai, om sin kjærlighet til Israel, sin absolutte avvisning av Hamas og Hizbollah, og sitt ønske om at dagens israelske ledere skal kunne la seg inspirere ?av sine lysende forfedre?, til å ta det første skrittet for å skape fred i Midtøsten.
Hvilke ?lysende forfedre?? Lévy navngir disse: Ben Gurion, Yitzhak Rabin og Shimon Peres. Alas, var dette ledere for fred? Nei, alle var de ledere i krig, som ga Israel mere land. Under samtlige av disse lederne ble det reist nye israelske bosettinger på okkupert, palestinsk mark. Israels grenser ekspanderte. Palestinerne forble ofre.
Nå okkuperer Israel 80 % av Palestina. Det skal være på tide med ?maning til fornuft?. Men hvilket første skritt ønsker man fra Israel, som skal kunne bidra til fred? Nei, konfliktens røtter stikker dypere enn som så! Hamas og Hizbollah minner oss om det. Og derfor kan det være viktig å betegne dem med skjellsord, slik også Bernard-Henri Lévy gjør.
