Det er en utbredt oppfatning at menn dominerer i Islam. Og på et vis er det riktig: menn har fremhevet egen rolle og vært mest synlig.
Men kvinnenes plass i islamsk historie er nok ikke tilstrekkelig kjent.
Se på lederskapet i staten! Faktum er at det i islamske samfunn har vært like mange kvinnelige herskere som i europeiske samfunn. England har hatt fire dronninger. I indisk historie har det vært syv: Chand Bibi, Razia Sultana, Nur Jehan, og de fire dronningene av Bopal.
Kjente dronninger i Europa har vært Maria Theresa i Østerrike, Katarina den store i Russland og Maria Louisa på Cecilia. Disse var blant de klokeste og fremste lederne i sin tid.
I islamske historie hadde man Arwa Bint Al-Mukarram rundt år tusen. På 1200-tallet styrte Shajarat Ad-Durr i Egypt, dronning Abish i Iran og altså Razia Sultana i India. Gauhar Shad var keiserinne i timuridenes rike på 1400-tallet. Nur Jehan som vi har nevnt, var herskerinne på 1600-tallet. Og i tillegg til de fire dronningene av Bopal var det på de malaysiske øyene, og andre steder, mange kvinnelige sultaner.
Som kontrast: USA har ennå ikke hatt en kvinnelig president.
En nærmere gjennomgang av Koranen og Profetens utsagn gir ingen beskjed om at kvinnelige ledere ikke skulle være tillatt.
Deltok i krig
I hele Islams historie har kvinner spilt en viktig rolle. Ja, vi må minne om at den første muslimske martyr for Guds sak, var en kvinne: Sumaya.
Kvinner deltok i krig. Kvinnene gikk foran mennene og oppfordret dem til tapperhet. Og de deltok selv i slag.
I krgen mellom de tidlige muslimer og bysantiske styrker deltok på en muslimske siden en høy, sortkledd ridder. Da ridderen viste ansikt, så man det tilhørte en kvinne: Khawlah Bint Al-Awwar. Hun ble tatt til fange av bysantinerne ved et slag nær Damaskus, men kjempet seg løs sammen med andre kvinnelige fanger.
Kvinner deltok i kriger som sykepleiere, og behandlet sårete, både muslimer og ikke-muslimer.
Forfattere og lærere
Joshanara Begum og Jehanara Begum er kjente kvinner i islamsk historie, de påvirket islamske avgjørelser. Den siste skrev flere bøker som fikk stor innflytelse.
Og når vi snakker om bøker, må vi nevne Rabia Al-Adawiya. Hennes dikteriske hyllest til Gud er blant de vakreste i aabisk litteratur.
Kvinner motsatte seg ofte sekulære angrep på Islam, der mennene kanskje ga etter. Kvinner holdt Islam i hevd, og ga den videre til nye generasjoner.
