Klassekampen har en stort oppslått artikkel mandag 1. august med overskrift: «Begynnelsen på slutten.» Avisa er nær ved å beklage at det nå er «regimet» som er på offensiven. «Opprørerne» er hardt presset.
Illustrerende er hva avisa oppfatter som det aktuelle motsetningsforholdet, «mellom det det syriske regimet, støttet av styrker fra Hizbollah og Iran, og opposisjonsgrupper som inkluderer både Den frie syriske hæren og al-Qa’ida-gruppen Nusrafronten.» Et spørsmål blir: Hvem er det som støtter de siste?
Svaret er, som avisa ikke gir: Saudi-Arabia, Qatar og andre reaksjonære, terrrorist-orienterte Gulf-stater, USA, Frankrike og Tyrkia med flere (Israel). Vi må innse at disse i dag utgjør en post-kolonialistisk og imperialistisk front! Den progressive aksen i dag er: Syria med president Assad, Hizbollah, Iran og etter hvert Irak. Det er den siden som bør støttes.
(Refusert i Klassekampen.)
Slaget om Aleppo
Av Trond Ali Linstad, 11.08.2016
Hvordan startet krigen? USA og andre vestlige makter ønsket «regimeendring» i Syria. Det er i samsvar med åpne erklæringer om å skape et «nytt Midtøsten», ofte gjentatt av amerikanske presidenter. Hvert land skal være underordnet amerikanske og vestlige interesser. Syria var ment som neste mål etter Afghanistan, Irak og Libya. Indre opposisjons- og ekstremistgrupper med støtte fra Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia, ble medspillere for disse interesser. Slik fikk vi Syria-krigen.
Nå kan den være ved et vendepunkt i Aleppo. Vår støtte bør være med den uavhengige siden, ved Syrias president Assad, Hezbollah og Iran, delvis også styret i Irak. De er en «akse» for motstand, og uavhengighet nå. De bør vinne fram i Aleppo.
(Refusert i Dabladet.)
