Spørsmål:
En islamist har konvertert til kristendom i Afghanistan. I henhold til islamsk sharia-lov skal frafalne straffes med døden, skriver Aftenposten. Hvordan kan sharia-regler, som har basis i en rettferdig og god Gud, rettferdiggjøre dødsstraff pga konvertering? Det er flere eksempler på kristne som konverter til Islam, uten at man blir straffet på noen måte. Gud er vel en god Gud, også i Islam, som ikke søker drap som en grei metode for å løse konflikter?
Svar:
Takk for spørsmål.
La meg svare slik:
1.) Da Islam vokste fram i Arabia, skjedde det som et totalt system, med en helt ny livsstil, mot fiendtlige avgudsdyrkere og beduinstammer. Mange ville spionere på muslimene, i samfunnet som disse dannet. Og noen opptrådte som spioner, ved at de utga seg for å være muslimer, og fikk tilgang til det muslimske samfunnet, for så å ”avskrive” troen og gå tilbake til muslimenes fiender, for der å bistå intriger mot muslimene. De forberedte militære angrep der muslimene, om de var blitt overvunnet, ville blitt massakrert. Slike ”renegater” og overløpere ble så visst fordømt. De ble kalt for ”hyklere” (monafekin). Disse, tilsynelatende muslimer, som ”konverterte” etter ønske, kunne med den tidens lov, bli rammet av dødsstraff. Det var slett ikke urimelig.
2.) Ut over dette skal, etter min mening, gjelde det Koranen sier: ”Det skal ikke være tvang i troen.” (2,256) Vi kan også føye til dette: ”Om Herren ville, var alle på jorden troende. Så hvordan skulle du kunne tvinge noen til å tro? Ingen sjel kan tro uten at Gud vil!” (10,99-100). Og dette: ”La den tro som vil, og la den være vantro som vil!” (18,29)
3.) Koranen sier: ”Men de som tror, og så faller fra, så tror, og så faller fra og tiltar i vantro, de kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem rett vei.” (4,137) Disse omtales som ”hyklerne” (4,138) Og de kunne nok bli rammet av dødsstraff, om de falt under kategorien over (se pkt 1).
4.) Hva med andre som falt fra Islam? Gud kunne tilgi dem. Koranen sier, henvendt til noen ”frafallende”: ”Dere falt fra etter at dere antok troen, og vi unnskyldte noen av dere…” (9,66). Når Gud kunne tilgi ”frafallende”, kan mennesker gjøre det også.
For det skal ikke være ”tvang i troen”!
