Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, utfordrer meg med en artikkel i dagbladet, 22. februar. Det er fint! Skarpe meningsutvekslinger, utdyping av standpunkt og krav om redegjørelse for egne oppfatninger er sundt, og utviklende for samfunnet. Det er vi enig i! Men går det en grense mot mobbing?
Ja ? ikke bare ?sjikane?, men mot mobbing? Se på plakatene fra demonstrasjonene ? muslimene følte seg mobbet. Er mobbing en likegyldighet for Arne Jensen?
Han mener at ?ytringsfriheten?, som han kaller den, skal innbefatte mobbefrihet. For at samfunnet skal drives fremover. Det er en feilaktig påstand. Mobbing og nedrigheter ? i det offentlige rom ? blir aldri et gode. Mennesker er ikke roboter, som kan mekkes og vris til stadig nye ytelser, ved inngripen i det. Mennesket er et åndsvesen, med verdier og en sjel som man må ta hensyn til. Man krafser ikke i det uten at det kan gjøre skade. De fleste vil vite det.
Forhåning og mobbing er ikke drivkrefter i formingen av sunne samfunn. Intellektuell virksomhet og saklig diskusjon ligger på siden av det. Mobbing er nedrig handling. Vi trenger en beskyttelse mot det. ?Gud, Allah, profeten Muhammed eller Jesus Kristus?, som Jensen skriver ? trenger ikke et beskyttende ?lovverk?. Nei, hvem har vel hevdet det? Jensen har ikke fått med poenget. Det er mennesket som trenger beskyttelse mot nedrig sjikane av det mennesket dypere er.
Standpunkter skal diskuteres! Men hån ikke det mennesker tror på. Om vi vil ha sunne samfunn. Og slipp ikke løs vulgære karikerte streker, i tråd med fordommer noen kan ha. For eksempel av denne ENGINEn: Smutsige muslimer med kapper og turbaner, med bomber på hodet og kniver i lommen ? til allmenn forlystelse. Eller av grådige jøder (unnskyld), med penger i blikket og store neser, for folk til å gremmes av. Fins det ingen grense for Arne Jensen?
Jo, visst så går det en grense! Arne Jensen får mene hva han vil. Men noen ting sier vi nei til. Også i Dagbladet.
Og så var det dette med steinen, som kan komme tilbake, dersom noen kaster den. Jensen forsto ikke dette poenget, men tok det bokstavelig, at noen kastet ?steiner?. Det dreier seg selvsagt om dette, at provoserer du noen med uro, kan uroen komme tilbake – og det gir vel delt skyld?
?Ytringer skal møtes med ytringer?, skriver Jensen, og altså ? sjikane med sjikane. Hvor produktivt er egentlig det? Og for øvrig et poeng til: Aviser sjikanerer muslimer ? og andre, som skal kunne slå tilbake, men hvordan skal de gjøre det? For dette er vel en ?dialog?? Det blir en iboende skjevhet i hele relasjonen, som skal skape ny uro. Nei, folkeskikk er best.
