Klassekampen er blitt en avis som jeg blar raskt igjennom; i motsetning til den første avisa som ble trykket på egen valse for mange år siden, og som jeg selv var med å håndbrette, før den skulle legges i postkasser av unge entusiaster fra klokka fem neste morgen.
Som Palestina-aktivist merker jeg meg blant annet dette, at Klassekampen har forlatt den prinsipielle støtte til palestinerne. Avisa ?følger med vognen?; av det som rører seg i tiden, når det gjelder skiftende makt- og interesseforhold. Avisa vil gjerne være ?inne?; del av den samfunnsmessige «diskursen», og priser resulterer det også i.
Israel og pro-israelske krefter har hva de kaller ?validators?. Det ikke-jødiske skribenter og andre som skal gi gyldighet til israelske politikk. Slike fremtrer med «troverdighet», og er med å påvirke opinionen. Klassekampen slipper til slike, og løper ved det Israels ærend. Til avisas unnskyldning; kanskje uten å vite det.
Et eksempel ser jeg i avisa lørdag 12. september. Det er Anja Sletteland som fungerer som en slik. Hun vanner ut kritikk av den amerikanske Israel-lobbyen. Og mener at Israel-Palestinakonflikten i USA diskuteres ganske så balansert(!). Om «folkeretten», skriver hun, at den ikke nødvendigvis går palestinernes vei.
Slik fremtrer en ?validator?! Med spalteplass i Klassekampen. Mens den klassiske Palestina-solidariteten ? som stadig gjelder! ? blir gitt mindre plass. Ber om at det rettes opp.