Min artikkel om ”pavelig dumhet”, henspeilt på pavens uttalelse om Islam, har falt flere tungt for brystet. Jeg har fått svar til artikkelen, der skribenter hevder det samme: Uttalelsen var ikke pavens, han siterte kun en annen. Men den unnskyldningen er for tynn.
De fleste er ikke i tvil om at uttalelsen er pave Benedict XVI sin egen. Han hentet rett nok ordene fra en annen, og lar denne (keiser Manuel II) snakke for seg. Så bruker han de samme ord – om Islam som bærer av ”ondskap og umenneskelighet” – til et kritisk blikk på den religionen. Han åpner angrepet gjennom en bakvei, og det gir ham liten ære. Hva var det så han ønsket å si? <å> – Foruten å peke på Islams ”ondskap”, å hevde at profeten Muhammed påla de troende å spre Islam ved hjelp av sverdet. Men det er ikke riktig, om man studerer Islam. Og historisk skjedde det ikke. Mange historikere har pekt på at Islam kom som en villet revolusjon, blant folk som antok troen. I århundrer var islamsk styre preget av toleranse og sameksistens. (Mens pavekirken drepte og massakrerte, under korstog og inkvisisjon.)
– Og videre, at Islams gudsbilde ikke gjør at det fornuftige, som å avstå fra vold, nødvendigvis har støtte i Guds vilje. I motsetning til i kristendom. Gud i Islam, hevdet han, har ikke faste bånd til det rasjonelle. Hvilket også er feil. Man skal vanskelig finne en religiøs bok med mer vekt på fornuft og forstand enn Koranen.
Pave Benedikt XVI er gått ut mot Islam, noe han kan gjøre, om han ønsker. Men kritikken i de nevnte uttalelser er feil. Og det burde han rette opp. I stedet har han vendt oppmerksomhet mot reaksjonene, som han sier at han er ”skuffet” over, eller ”beklager” (sono rammaricato). Noen unnskyldning er ikke kommet.
Den forrige pave, Johannes Paul, la vekt på å bygge vennskap mellom religioner. Han skrev: ”Kirken betrakter også muslimene med respekt, de som tilber den eneste, levende og bestående, barmhjertige og allmektige Gud, himmelens og jordens skaper. På grunn av monoteismen står de som tror på Allah, oss spesielt nær.” (Over håpets terskel.)
Måtte ikke pave Benedikt XVI gå en annen vei, i strid med sin forgjenger.
