Israels statsminister Benjamin Netanyahu ønsker krig mot Iran. Det skal bli en omfattende krig, der betydelige deler av Midtøsten vil bli dratt inn.
Den sterkeste pro-israelske lobby i USA (AIPAC) – hovedsakelig bestående av innflytelsesrike jøder – ønsker det samme. Denne lobby skal nå bruke millioner av dollar på en kampanje for å få opphevet den avtale som nå er skissert mellom president Obama og Iran, om å begrense Irans kjernefysiske program. Presidenten Obama sier selv, om alternativene rundt avtalen: – Diplomati med avtale, eller krig. Det er valget som foreligger.
«Krig!» Det roper sentrale jødiske ledere, med Netanyahu og AIPAC i spissen. De får støtte av andre jødiske ledere og talsmenn, i den amerikanske kongressen, og ellers i de to store partiene; republikanerne og demokratene. Obama prøver å dempe motstanden mot avtalen. Han sier om motstanderne at de bruker «samme krigstrommer» og «presser fram samme fryktpregete påstander som førte til krigen i Irak.» (International New York Times 5. august 2015.)
Og hvem var drivkrefter for krig den gangen? «Uten press fra Israel og (Israels) lobby», skriver professorene Mearsheimer og Walt i boka The Israel Lobby, «ville krigen med all sannsynlighet ikke hendt.»
Skal det gjenta seg; en ny krig i Israels interesser? Og drevet frem av jødisk lobby, og andre pro-israelske krefter? Heldigvis er det motstand mot krig! Også blant jøder, og flere jødiske ledere. Kan verden håpe på fred?
Så kan man spørre: Hva slags fred – med Iran? Målet for mange skal være «regimeendring», at man gjennom forhandlinger og avtaler, kontakter og handel skal styrke de «moderate» og pro-vestlige krefter i Iran, og på den måte gjøre krig unødvendig. Som vi ser kan målet være det samme. Derfor kan meninger være delte, om hvilken vei det er best å gå. Måtte man slippe krig – fysisk sett, og heller se for seg en ideologisk strid.
