I mer enn 18 måneder har palestinerne i Gaza vært under beleiring, stengt inne i det som er kalt ?verdens største fengsel?. Mat er ikke blitt sluppet inn, og heller ikke medisiner. Etter dette presset på palestinerne, for å få dem til å underlegge seg Israels vilje, kom bombene.
Og i det tett befolkete Gaza, som også er et av de fattigste områder i verden, er ingen ting blitt spart av de israelske krigsfly; verken offentlige bygninger, moskeer, sykehus, skoler eller markedsplasser. Det ble tid for militær invasjonen, med tusentall israelske soldater som trengte inn i de tette boligområder, og sprengte hva de fant for godt. Mer enn 500 mennesker ble drept, og rundt 3000 såret, en stor del av dem sivile; kvinner og barn. Israel bombet også FN-skoler. Barn var mål og offer.
Noen har – feilaktig og urettmessig – hevdet at det var Hamas som provoserte fram angrepet, ved å bryte våpenhvilen med Israel. Men dette er ikke riktig. I seks måneder respekterte Hamas avtalen, mens Israel brøt den fra begynnelsen av. Israel skulle i følge avtalen åpne blokaden av Gaza. Men Israel strammet inn på den. Israel drev ?kollektiv avstraffing? av Gazas befolkningen, fordi den hadde valgt Hamas som sin representant. I tillegg fortsatte Israel med stadige angrep inn i Gaza, for å drepe palestinske ledere, også det i strid med avtalen.
Da den avtalte våpenhvilen gikk mot slutten, var Hamas villig til å forlenge den, om Israel opphevet blokaden. Men henstillingen falt for døve ører. Og selv etter den israelske invasjonen var i gang, ønsket Hamas våpenhvile, om bare Israel trakk styrkene ut.
Kravet om at palestinerne skal stanse sin motstand, mot Israel, som fortsatt er okkupantmakt i Gaza, er absurd. Palestinerne har rett til å gjøre motstand, for å gjenvinne grunnleggende rettigheter. Israel har holdt, og invadert, Gaza med de mest dødelige våpen. Mens Hamas sine puslete, og i stor grad hjemmelagde våpen, mest var å anse som et fortvilet rop, om engasjement fra den utenforliggende verden.
Palestinerne og deres representant Hamas har kjempet under rettferdighets flagg. Israel kan drepe i hundretall, og radere ut bygninger, skoler og sykehus. Men Hamas er ikke en ?bygning; en konstruksjon som kan elimineres med bomber. Hamas er en ide og en bevegelse, som målbærer rettferdighet for palestineren. Den bevegelsen vi leve videre, uansett hva som nå måtte skje.
Israel vil aldri kunne bombe seg til fred. Mer motstand og mer besluttsomhet, ja, også hat, vil stadig skapes. Israel vil leve videre – ved sin terror og undertrykking, og ved folks skrekk og frykt – skapt ved raketter og bomber. Det vil forfølge Israel i fremtiden, og – når det kommer til stykke – være den eneste middel å falle tilbake på, når palestinernes motstand igjen vokser. Israel har ? og egentlig for lenge siden ? brent sine broer. Bare vold holder Israel i gang.
