Det er inngått våpenhvile mellom partene i den siste Gaza-krigen, mellom Hamas på palestinernes vegne, og Israel. Det er våpenhvile ? men ingen fredsavtale. En fredsavtale er heller ikke mulig, utfra konfliktens vesen.
Hva er det som ligger bak konflikten; hvorfor Israels operasjoner i Gaza? Det er et godt spørsmål, som hjelper oss til å forstå den. Israels ambassadør til USA, Michael Oren, reiste nylig det spørsmål, og ambassadøren selv svarte slik:
? Konflikten (eller ?operasjonen?) mot Gaza startet ikke i forrige uke, og heller ikke for fire år siden (da Israel også bombet Gaza). Nei, sier ambassadøren: – Det hele startet 14. mai 1948, da arabiske styrket rykket inn for å ødelegge den nylig erklærte staten Israel. Han mener Israel har måttet forsvare seg.
Historisk bakgrunn
Men er tidspunktet for konfliktens begynnelse korrekt? Eller må vi starte noe år før? Vi går tilbake til sommeren 1895, i Paris, da Theodor Herzl skrev sin bok ?Jødestaten?. Theodor Herzl betegnes i Israels uavhengighetserklæring som ?den jødiske statens åndelig far?.
Theodor Herzl skriver i sin bok at han vil ?gjenopprette den jødiske staten?. Ved det vil han ?løse det jødiske spørsmålet?. Og det var et spørsmål, skrev Herzl, som jødene selv bar med seg – med rot i antisemittisme, ?som ligger dypt i folkenes hjerter?. Herzl ville løse det jødiske spørsmålet med en egen jødisk stat.
To områder ble vurdert i boka: Palestina og Argentina. Herzl endte med å gå inn for Palestina; ?vårt alltid minneverdige historiske hjem?. Han samlet Den første sionistiske kongress, i Basel i 1897. Og så skulle Palestina koloniseres.
Kolonisering
Men det bodde et folk i det landet; de palestinske araberne. De og forfedrene deres hadde holdt til der i hundrer av år, ja kanskje siden tidenes morgen. For å sitere en nøytral betrakter, Indias Mahatma Gandhi: ?Palestina tilhører araberne, på samme vis som England tilhører de engelske, og Frankrike de franske. Det er feil og umenneskelig å tvinge jødene på araberne.?
I Palestina, som var bebodd av arabere, ville sionistiske jøder skape en jødisk stat ?like jødisk som England er engelsk?, slik det ble sagt av Chaim Weizmann, Israels første president. Da måtte araberne bort. Og i dette ligger ?den originale synd?, som Israel-ambassadøren over synes opptatt av. For å sitere en anti-sionistisk jøde, Moshe Menuhin: ?Var det araberne som tok hjem og hjemland i Palestina fra israelerne, eller var det israelerne som tok hjem og hjemland fra araberne?? Og han spør videre: ?Var det ikke nykomlingene, israelerne, som tok over eiendommer, avlinger, husdyr og hjemlandet til disse uskyldige mennesker, som aldri hadde gjort det jødiske folk skade??
Og her har vi streket opp den historie som fører fram til dagens Gaza, og til de krigshandlinger vi har vært vitne til der. Ambassadøren spurte om årsaken til dem. Konflikten har historiske årsaker, som angår grunnlaget for Israel. For igjen å sitere en anti-sionistisk jøde, Isaac Deutscher: ?Israel har palestinernes fortvilelse og sorger bygget inn i selve sine grunnvoller.?
Veien til fred
Finnes det en vei til fred? Det blir nok et stykke å gå. En fred må legge dette til grunn, slik det uttrykkes av min venn, Rabbi Weiss, som på min invitasjon også har besøkt Norge: ?I hundrer av år levde jøder og palestinere i fred. Det er vårt mål at disse tidligere tider med fred skal følges av fremtidige tider med fred. Men det er vår overbevisning at dette ikke vil være mulig inntil de religiøse og derved moralske onder ved sionismen er blitt erkjent og omgjort.?
Og til sist, Ilan Pappé, nok en anti-sionistisk jøde, som med boka si ?The Ethnic Cleansing of Palestine? har gått inn på de palestinske flyktningenes skjebne. Han skriver: ?Først når de (flyktningene) vender tilbake, skal jeg tenke at dette kapitlet i katastrofen endelig er blitt lukket slik som vi sterkt ønsker, så alle skal bli i stand til å leve i fred og harmoni i Palestina.?
