Islam: Ti teser om mann og kvinne

Islams kvinnesyn (og for den saks skyld også «mannesyn») er ofte debattert. Dette er noen islamske teser:

1. Mann og kvinne er skapt av den samme substans. De har begge det samme opphav. Slik står de grunnleggende sett likt.

   Koranen slår fast dette, i en rekke vers: Vi skapte kvinnen fra samme natur som mannen, og fra en essens som er den samme som for mannen. Når det gjelder det første mennesket, Adam, sier Koranen: «Vi skapte deg fra en enkelt sjel, og fra samme skapte Vi dens make. Og fra disse to har Vi spredt ut tallrike menn og kvinner. (4,1) Koranen gjentar flere ganger, om mannen, at Gud skapte en partner til ham; kvinnen, av det samme slaget som han.

2. Kvinnen ble ikke skapt for mannen, og heller ikke mannen for kvinnen. Mann og kvinne ble skapt for hverandre: «De (kvinner) er som en kledning for dere (menn), og dere er som en kledning for dem». (2,187) Mann og kvinne skal stå nær hverandre, støtte hverandre, være som en kledning eller et dekke som binder de to sammen; og på et vis gjør dem ”ett”.
3. Mann og kvinne er likeverdige. De er skapt av den samme substans; av den samme «sjel». Gud ville det slik. Det er naturstridig, eller «syndig», kan man si, å ville gjøre den ene mer verdifull, ønsket og foretrukket enn den andre, eller gi fordeler, privilegier og forrang til den ene i forhold til den andre.
4. De er likeverdige, mann og kvinne. Men samtidig er de ikke identiske. De er to atskilte skapninger, der hver av dem har sine særtrekk. De utfyller hverandre. De er partner; den ene for den andre.
5. Mann og kvinne har ikke identiske kropper; noen organer er forskjellige. Organene lager forskjellige hormoner, som påvirker andre deler av kroppen. Slik blir personen mann eller kvinne. Det er forskjeller som springer ut av naturen; det er naturen som har gjort det slik. Det ligger realiteter i dette.
6. Menn og kvinner er forskjellige, de er ikke ett og det samme. Samtidig er de grunnsteiner i skapelsen. Vi må være bevisste og ta hensyn til hva den enkelte «er». Det skal ikke glattes over, men heller ikke misbrukes til å gi fortrinn for den ene framfor den andre, privat eller i samfunnet.
7. Det snakkes i dag om (kvinne-) frigjøring og om likestilling. Og det er viktige utfordringer! Men det må ikke skje på bekostning av hva som er «naturen» i en. Ta frigjøring, for eksempel – og dette i forhold til mannen? Å kunne stå på lik linje med ham? Dette er kun én side ved kvinnefrigjøring; å bli respektert på samme vis som mannen. Men frigjøring ut fra naturens premisser; å bli stolte og sterke kvinner ut fra hva kvinner er «ment» som, kan likevel være noe annet! Og det glemmer vi kanskje i dag.
8. Det samme kan gjelde for mannen, der noen blir «machomenn»; en perversjon av det egentlig mannlige som også skal ha omsorg, kjærlighet og ansvar knyttet til seg.
9. Å legge lokk på, eller neglisjere det «kvinnelige», og/eller det «mannlige», og å mene at et mål for mann og kvinne i dag, er å være noe midt i mellom, er en misoppfatning, som verken tjener mann eller kvinne. Det fremmedgjør begge to. Det forfalsker virkeligheten, og skaperen en identitetsmessig usikkerhet (som kan smitte over på barna).
10. Kvinner bærer og føder barn, og har et nært oppdragende ansvar. Mannens rolle er deltakelse og beskyttelse, og samtidig å være nær det samme. Mann og kvinne har fra naturen side, egenskaper som er relatert til dette. Koranen sier: Menn skal støtte og underholde kvinner ved de trekk som Gud har gitt dem, og ved det som de deler med dem; gode kvinner er lydige (mot Gud) og beskytter det som er mellom han og henne slik Gud har villet det. (4,34) Ansvar, kjærlighet og lojalitet er et tosidig forhold mellom mann og kvinne; to mennesker som ikke er identiske, men som er skapt for hverandre. Islam lærer menneskene om det.