Skal (muslimske) kvinner få gå kledd som de vil? Om de ønsker det, få bære hijab? Hva ligger i den kledningen, og hva er egentlig hijab?
Hijab betyr adskillelse, dekke, slør, ofte i abstrakt forstand. Det betegner noe som er ‘i mellom’, blant annet når det gjelder:
Gud og mennesket. Hijab adskiller de to. Mange mener at hijab er lys, som gjør at mennesket ikke ‘ser’ Gud. Intenst lys blender, og det er først når lyset dempes, at vi kan se farger, strukturer og ting.
Denne verden og den neste. Mellom dem er et hijab, som hindrer oss i å få innsikt. Jeg har hørt menn som har vært i krig, og opplevd ekstreme situasjoner, si at hijaben forsvant for dem, og de så dette og det neste livet som ett.
Himmel og helvete. Det er hijab, eller “slør”, i mellom.
Mann og kvinne. Islam oppfordrer til avstand, kjønnslig sett, og til moralsk og sømmelig adferd. Den hijaben skal ligge i hjertet.
Derfor henstiller Koranen til at menn skal senke sitt blikk, i forhold til kvinner, og opptre sømmelig. Og kvinner skal senke sitt blikk, i forhold til menn, og opptre sømmelig. (24,30-31) Det er mentale hijab.
Det finnes også en fysisk hijab, uttrykt blant annet i kledning. Menn og kvinner skal ikke, i ytre fremtoning, utfordre hverandre.
Menn er pålagt å bære sømmelige klær, som ikke fremhever kroppens former eller utstråler kjønnslighet. Kvinner er på samme vis, pålagt å bære sømmelige klær, som ikke fremhever kroppens former eller blottlegger kjønnslighet. Det pålegget er klarest for kvinner.
Koranen sier at troende kvinner “ikke bør vise mer av det som kan være tiltrekkende enn hva som (i anstendighet) kan være synlig, og la hodetørkleet være trukket over brystet». (24,31) Det er islams påbud.
Tørkleet/skautet forutsettes på plass! Det skal være trukket over brystet. Slik er skautet, som vi kjenner det, et religiøst krav.
Det er ingen “uniform”. Og slett ikke et “militant” symbol. Det er heller ikke et “fundamentalistisk” trekk, og ikke et “innfall” i tiden. Det er et sømmelighetskrav.
Ikke er det kvinneundertrykkende heller. Skautet uttrykker ikke underdanighet for mannen, slik det er i andre religioner. I kristendom skal kvinner bære skaut som et “myndighetstegn” under mannen (1 Kor 11,10). Det er tilsvarende i jødedom. I islam derimot, går det på anstendighet.
Det er lagt til et par oppgaver til. Koranen sier troende kvinner skal «svøpe om seg sitt ytterplagg, så de blir gjenkjent (som anstendige kvinner), og unngår å bli sjenert». (33,59)
Det går på identitet. Kvinnen utviser hvem hun er. Hun blir “gjenkjent” som en muslimsk kvinne, med kvaliteter hun kan være stolt av.
Så skal hun ikke “sjeneres”. Hun gir melding om ønsket avstand, og ber om respekt for det.
Slik blir Koranens krav til kvinner:
Bare å vise hva som (i anstendighet) kan være synlig.
Trekke hodetørkleet over brystet.
La ytterplagget dekke kroppen.
Troende kvinner vil følge det.
Vel om merke dersom de får lov, for noen vil ta fra dem retten, til å uttrykke et religiøst påbud. Da blir menneskerettighetene et argument. For de rettighetene er klare, når de sier: “Enhver skal ha rett til (…) å utøve sin religion eller tro gjennom (…)overholdelse av religiøse skikker…”. (Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18.)
Klesdrakten er en slik skikk.
Hva med barn? Blir barn tvunget til å bære skaut, mot sin vilje? Foreldre må avstå fra det! For ingen skal bli utsatt for pålegg som kan virke belastende og undertrykkende. Samtidig har foreldre oppdrageransvar. Personlighet gjenspeiles i klær. Hva slags personlighet skal barnet få? Presset rundt barnet er stort, for ufrie, materialistiske valg. Så la barnet få bære skaut.
Vi sier vi verdsetter toleranse. Religions- og samvittighetsfrihet. Men tar vi alvorlig på det, lar vi (muslimske) kvinner få gå kledd som de vil.
