I fire hundre år var Islam det mest levende tankesystemet i verden. Islams religiøse, kulturelle og sosiale verdier ble sett på som de mest velutviklede av alle.
Hvorfor denne glanstiden?
Hva forklarer forfallet som fulgte?
Og kan Islam på nytt stå fram som en livgivende og kraftfull tro?
Islam spredte seg med veldig fart under profeten Muhammad (fred med ham) og de etterfølgende lederne. Dette var på 600-tallet. Men Islam ble ikke utbredt ved vold, som noen tror. Islam kom som en villet kulturrevolusjon.
Folk oppfattet ikke Islam som en ny tro. Islam tok opp i seg viktige trosretninger. Abraham, Moses og Jesus var alle store profeter, ifølge Islam. De lærte menneskene om Gud.
Islam ble en hjelp til å underordne seg Ham. Også folk som ikke var muslimer, respekterte og godtok dette. Slik skjedde en religiøs klargjøring, som ga folk mulighet for et nytt liv.
Samtidig ble grunnlaget lagt for en dyptgående sosial revolusjon.
Muslimene fulgte islamsk lov, sharia. Og av den framgår det at all eiendom egentlig tilhører Gud. Vi har ting i forvaltning fra Ham.
Der Islam spredde seg, ble det skapt likhet og brorskap. Koranen pålegger de troende å gi barmhjertighetsgaver (almisser), den forbyr ågerrenter og tillater ikke stor rikdom.
Islam motvirket at noen ble rike og noen fattige.
De som dyrker jorden, har rett til den. Så jord ble tatt fra konger og jordeiere. Krigene som fulgte i kjølvannet av Islam, var kriger mot herskere og rike som stilte seg opp mot bøndene. Slik var det ved frontene både i øst og vest, fra Jarmuk til Spania.
Men under ummayadene begynte Islams tilbakegang. De fjernet seg fra Islam, og lot forfall og korrupsjon spre seg. Herskerne ble maktmennesker med dårlig moral, og styret ble gjort arvelig.
De troende som ville bevare Koranens ånd med islamske frihetsidealer og bevissthet om Gud, ble undertrykt, mens utsagn som dette ble spredd fra kretser som sto hoffet nær:
“Når en konge styrer, har han myndighet fra Gud, så lyd ham!”
Glemt var Profetens ord om at den største jihad (hellige kraftanstrengelse), er å snakke sant til en despotisk leder.
Under abbassidene ble Islam for en tid gjenreist. Abbassidene var imot militære erobringer og avviste etnisk basert deling. For Islam er en lære for alle.
Verdifulle sider ved andre kulturer, som den indiske, iranske, syriske, egyptiske og greske, ble tatt opp i den islamske kulturen. Og Islam blomstret og ble til inspirasjon både for Europa, Afrika og Midtøsten.
Fra rundt år 1000 truet ytre fiender. Seljukene fra øst og korsfarerne fra vest trengte inn på islamske områder og skapte uro blant muslimene. Etter mange nederlag begynte de å isolere seg.
Herskerne i islamske samfunn på denne tida var mest opptatt av å sikre seg makt, og hindret vekst og utvikling.
Muslimene har senere ikke klart å komme seg ut av dødvannet etter dette.
Men en ny erkjennelse er i utvikling, om at Islam må tilpasses alle epoker – også vår! – for å bli en verdens-omspennende tro.
(Raja Garaudy)
