?Rekordfølge for død rabbiner?. Slik lød overskriften til en større artikkel i Vårt Land, 9. oktober. Den døde rabbiner var Ovadia Yosef, en tidligere lederskikkelse i Israel.
Over 700 000 sørgende, mange av dem ultraortodokse jøder, deltok i begravelsesfølget, som var det største i Israels historie, sto det.
Du verden, hvilken rabbiner? Som Vårt Land viste stor ære? Jo, en ideologisk leder, som bestemt sto for dette syn, at jøder har en religiøs plikt til å bosette seg i hele Eretz Israel – som er landet fra Middelhavet til Irak.
Den eneste begrensning ville være, mente han, om militære ledere uttrykte at en militær erobring av landet, ville være dømt til å mislykkes (Jerusalem Post International, 26. august 1989).
Han hevdet at jøder har et religiøst løfte om å skulle drive ut av landet, alle fiendtlige elementer, for selv å bosette seg i det, når det jødiske folket en gang skal fortjene det (samme kilde). Å bosette hele Eretz Israel er et religiøst pålegg for jøder, av overordentlig viktighet, mente han.
Men er dette tanker for fred? Hva kunne overrabbineren ? æret i Vårt Land – tilby dagens palestinere? For å finne frem til en fredelig løsning? Ikke annet en underdanighet! Til gammeltestamentlige tanker om jødisk dominans i landet. Mot palestinerne som «fiendtlig element». Og som på sikt, skal bli drevet ut.
Det er tanker til sionistiske jøder! Også i dagens konflikt. Og, er det grunn til å spørre: Hører Vårt Land hjemme i den tradisjonen?
