“Det ble ikke lenger festet i Vinterpalasset, for det russiske imperiet var truet! Tsaren var fortvilet, det trillet tårer fra øynene hans.”
Slik, heter det, var situasjonen da muslimene gjorde opprør i Kaukasus (1832-1859).
I spissen for opprøret sto Ali Shamyl. Han var imam (islamsk leder) i Dagestan.
Han var født i en aoul, en befestet landsby. Slike landsbyer var mest for menn som med våpen kjempet for Islam. Ordet aoul betyr ørnerede, for Kaukasus er ørnenes land.
Det gikk en islamsk bevisstgjøring over Kaukasus. Russerne måtte temme den. De ville rive landsbyfestningene og ta over avlinger og dyr, for å tvinge fram lydighet.
Imam Shamyl ønsket å samle Kaukasus under sin egen ledelse. Han ville drive ut russerne ved geriljakrig og opprette lov og orden.
Fra russernes side ble det et korstog. Russisk nasjonalisme og kristendom gikk hånd i hånd, mot muslimene som krevde uavhengighet.
Hele Kaukasus ble en slagmark.
Lenge gikk det bra for muslimene. De inntok russiske festninger og drepte mange offiserer. Tsaren avsatte andre offiserer, som ikke vant fram i krigen.
“Vi har aldri hatt en slik vill og farlig fiende som Shamyl!” skrev en russisk general. “Hans makt bunner i en religiøs og militær holdning som minner om den under Muhammad, som rystet tre firedeler av kloden!”
Shamyl var på høyden av sin makt. I St. Petersburg var bare navnet hans en påminning om russisk vanære.
Men russerne hadde ubegrenset med forsyninger og kunne sende inn stadig flere soldater.
Shamyl trakk kvinnene med. Noen ble kledd i mannsklær for å villede fienden. Kvinner deltok i kamp.
Russerne hogg ned skogene, som var et nødvendig tilholdsted for muslimene, og drev dem ut på åpen mark. Der ble de mål for russernes soldater.
Russerne bygget broer over fjell og kløfter og trakk kanoner på skuddhold av landsbyfestningene. Muslimene måtte vike, meter for meter.
Så ble den siste aoul tatt. Shamyl ble omringet og fanget.
Han døde senere på pilgrimsreise til Mekka.
Men opprøret har aldri dødd ut. Det lever videre i eventyr og legender, som oppildner folk til motstand.
Ved Imam Shamyl og hans eksempel.
