Venstres daværende formann Bent Røiseland ble under Vietnam-krigen, som han helhjertet støttet, konfrontert med hvordan den amerikanske krigsmaskinen for fram, raserte landsbyer, brukte napalm og gass.
Venstres daværende formann Bent Røiseland ble under Vietnam-krigen, som han helhjertet støttet, konfrontert med hvordan den amerikanske krigsmaskinen for fram i den krigen, raserte landsbyer, brukte napalm, og sprøytet giftgass over skoger og marker, for å drive ut Vietnams kjempende geriljasoldaten. Hva mente Røiseland om den krigsførselen? Han svarte: «Ikkje gass!»
Ellers var det ikke så galt! Men gass er et fordømt våpen, og internasjonalt forbudt å bruke. Gass har vært brukt i krig, først og verst under første verdenskrig, men også senere. Fra vår egen tid: Iraks president Saddam Hussein brukte giftgass i krigen mot Iran (1980-88), en krig som Irak startet etter den iranske revolusjonen. USA og Vesten støttet Irak i krigen, og forble i hovedsak tause når Saddams giftgass rammet iranske soldater. Det snudde da Saddam i mars 1988, brukte giftgass mot egne kurdere i byen Halabje, drepte nær 5000 og såret flere tusen, de fleste sivile. Det satte fokus på bruk av giftgass.
Er det regimet i Syria som nå har brukt giftgass? Taktisk er det lite sannsynlig, og ingen bevis foreligger. Om regimet skulle bruke giftgass, og provosere USA og Vesten, ville det være en «gave» til opprørerne, som da åpent skulle få vestlig hjelp. Opprørernes kanskje siste håp? Nå er det kommet informasjon om at det kan være opprørerne selv som har brukt våpenet, plassert i en rakett som saudiene skal ha levert.
«Ikke gass!» er så visst riktig! Sammen med andre våpenforbudte våpen: bearbeidet uran (depleted uranium) som USA har brukt i Irak, og derved forgiftet vann og jord, fosfor- og klasebomber som Israel har brukt i Gaza, og annet. For det er nødvendig med en viss anstendighet også når det gjelder krig. Uten de massedestruktive våpen.