I Norge som i andre land, arbeides det for å boikotte Israel. Det dreier seg om en akademisk, kulturell og økonomisk boikott. Anstrengelsene blir ikke uventet, møtt med avvisning av Israels venner.
Palestinerne og anti-sionistiske jøder, både i og utenfor staten Israel, oppfordrer til slik boikott. ”Akademisk frihet” som noen sier må finnes, i forhold til staten Israel, gjelder ikke for palestinerne der. Palestinske universiteter er steng, og studenter og lærere er arrestert. Fri forskning er ikke for palestinerne, som Israel nekter bøker og utstyr. Militære kontrollposter alle steder, gjør livet vanskelig også for studenter.
Og hvor er ”Israels” egne universiteter plassert? På ekspropriert land, tatt fra palestinerne! Og ingen akademisk forening eller faglig organisasjon, har uttrykt noen form for solidaritet med sine palestinske kolleger, bare noen kilometer unna, på andre siden av den apartheid-mur som Israel bygger på palestinsk jord.
Og hva med uttalelser fra Israels ledende akademikere, om at størrelsen på palestinske familier utgjør et befolkningsmessig ”problem”?
”Men hvorfor blinke ut Israel?”, spør noen. Det fins mange kritikkverdige regimer i verden. Hva med å boikotte for eksempel England, til engelske tropper er trukket ut av Irak? Eller Kina, som okkuperer Tibet? Hvorfor Israel, og ikke Darfur?
For det første, av følgende grunn: Israel er fundamentalt, et illegitimt regime! Israel er historisk og i en større sammenheng, en ulovlig settler-stat, etablert på palestinsk jord, ved fordrivning av majoriteten av palestinere. Det skiller ”Israel” fra de fleste regimer. Og ”Israel” har så visst ikke tiden til sin fordel, for uretten blir ikke glemt, og motstanden vil vokse.
For det andre er ikke spørsmålet: ”Hvorfor Israel?” Men snarere: ”Hvorfor ikke Israel?” Israel hevder å stå for akademiske friheter, og støtte til menneskerettigheter. Når de så åpent bryter begge, er det naturlig med reaksjon.
En boikott kan ramme Israel, og det har vært viktig å motarbeide den. Derfor har den israelske regjering opprettet en anti-boikott komité, ledet av Binyamin Netanyahu, tidligere statsminister i Israel.
Så hevdes fra Israels venner, at en boikott er ”anti-semittisk”. Det er det ultimale argument, når man vil ramme de andre i diskusjonen. Da er det godt å vise til at anti-sionistiske jøder, er aktive i den samme boikott.
De som hevder at universiteter skal være frie sentra for diskusjon, må innse at akademiske friheter ikke finnes for palestinerne i Israel.