Spørsmål:
Jeg så et TV program på NRK i går kveld, om Ramadan og Id. Det var opptak fra en moske. Det virket som imamen var full av nedlatenhet overfor ikke-muslimer. Han siterte blant annet fra Koranen (etter hva jeg oppfattet): ” Med nedslått blikk vil de vantro komme til graven som gresshopper. Gud er stor”. Alle i salen nikket og ga anerkjennelse til imamen.
Dette er en utrolig nedlatende uttalelse mot alle andre som ikke deler islamsk tro. Selv opplever jeg meg som kristen, sosialist og forsvarer av menneskerettigheter og likestilling.
Jeg vet at muslimer anerkjenner Jesus som en tidligere profet, men det er likevel ikke bra nok for dem, virker det som: “Muslim er best, kristen er sånn passe, mens de vantro som ikke tror på noen ting, er helt fordømt”, er holdningen. Det virker som om muslimene, også de “moderate”, deler verdens folk i to: “Vi muslimer» på den ene siden, er best, og kommer til
Himmelen, og alle de/vi “andre” er fortapt. Svaret man får, er at det er Gud som dømmer på dommens dag. Men imamene er ganske gode til å forhåndsdømme alle andre enn sine trosfeller.
Imamen sa: “Gud er større enn enhver vantro på dommens dag”.
Jeg er vel en av de vantro, da. Kanskje ikke helt, fordi jeg tror på Jesus, men det er likevel ikke bra nok. Muslimene (ikke enkeltmuslimer, men presteskapet) ønsker å vinne enhver diskusjon. I følge denne retthaverske, selvgode oppfatningen har man som troende, alltid rett, og er alltid på den riktige siden. Det ligner veldig mye på den kristne konservatisme som Norge har vært gjennomsyret av.
Jeg opplever det muslimske presteskapet i Norge i dag, like innelukket som fordomsfulle kristne menigheter var for 50 år siden. Det handler om den gang predikanten Hallesby holdt sine svoveltaler og fortalte at alle som ikke trodde på Kristus, kom til Helvete. Imamens preken om de vantro liknet foruroligende mye på dette.
For meg er Jesus Menneskesønnen ,Guds sønn og Frelseren, som jeg kan være nær når det røyner på. Jeg fikk svar på bønn i form Den Hellige Ånd. Jeg har aldri noensinne fått svar fra Muhammed. Det er mulig vi snakker om samme kraft, men da må religiøse mennesker (både muslimer, jøder og kristne) som tror at de innehar den eneste sannheten, bøye hodet i ydmykhet. Jeg synes jo også at det er helt utrolig at man blir så fornærmet over noen Muhammed-tegninger at man nesten er villig til å drepe for dem, i raseri. Den Jesus og Gud jeg kjenner, ville bare ha ledd av den slags menneskelig småtteri. Men, det handler jo selvsagt om hvordan man tolker sin guddom og hva slags presteskap man er blitt utsatt for.
For meg er Allah, Jehova og Gud samme kraft (bortsett fra at Jehovas vitner virker like innelukkede og fordomsfulle som imamen på TV).
I Østen har Gud et annet ansikt, og bønnen i tempelet er for dem like oppriktig som bønnen i moskeen. Hvorfor tror muslimer at de har den eneste sannheten? Tror de virkelig at de kommer til himmelen før alle andre?
Jesus sa at de skriftlærde var som kalkede graver. Det var rettet mot presteskapet.
P.S. Hvis dette publiseres på koranen.no, står det respekt av det.
Svar:
Hei, Toril, og takk for din mail
Ja, hvem kommer til himmelen? Et ganske så interessant og vesentlig, spørsmål, kan man si. Hele livet kan være rettet mot dette. Men mens livet her er kort og flyktig, er det neste livet det ?virkelige? og det evige. Hvem kommer så til himmelen, som også er kalt paradis? Kristendom og islam har begge sine teser.
Nå gjaldt spørsmålet islam. Da vil jeg svare slik:
ISLAM
For det første er svaret dette: Bare Gud vet! Å forsøke å streke opp retningslinjer for hvem som kommer til paradis, kan være en farlig ferd. Koranen sier ganske mye om det. Men vi skal passe oss for å stille oss i Guds sted. Han alene er ?Styrer over Dommens dag.? (1,4)
Koranen
Koranen gir likevel pålegg, råd og veiledning for hvordan å komme til paradis. Sentralt i dette er en oppfordring som går igjen gjennom hele Koranen, om at vi skal ?tro og gjøre det som er rett.? Vi skal tro på, være bevisst, Gud/Allah. Og vi skal leve et rettskaffent liv. (7,35)
Å tro på, og være bevisst Gud/Allah, betyr å tro og ta alvorlig på de åpenbaringer og sannheter som Gud har gitt, gjennom de profeter som Han har sendt, og gjennom de guddommelige bøker som Han har gitt. Koranen sier: ?Himmelens porter skal ikke åpne for dem som fornekter Våre åpenbaringer?. (7,40). Og: ?Guds godhet og velvilje er nær dem som gjør det gode.? (7,56)
De fleste vil oftest ikke tro. Koranen sier det også: ?De fleste vil ikke tro.? (12,103) De er ?hovmodige? (16,22) Og de fleste av disse som ikke vil tro, er også ?fornøyd med sine egne handlinger? (10,12), handlinger som da ofte ikke har opphav i Gud. Og nå er vi nok på vei til å kartlegge de som neppe kommer til paradis.
Koranen sier om de som ikke vil tro, at de har ?hjerter som ikke vil forstå, øyne om ikke vil se og ører som ikke vil høre?. Og at slike, kan være på vei mot fortapelsen/helvete (7,179) ? paradisets motsats, altså. Man bør ikke være blant dem.
Jøder og kristne
Jeg nevnte de som har fått åpenbaringer, og da tenker vi oftest på jøder og kristne, i tillegg til muslimer, selvsagt. Hvordan skal det gå med dem, i denne sammenheng? Vi må kunne tolke og tenke.
Koranen er ikke så velvillig mot jøder, mange av dem, for de skal ha pådratt seg ?Guds vrede? (3,112). Samtidig sier Koranen, at om de bare hadde vært jøder! Og fulgt sine egne skrifter! (5,66)! Men det gjør de ikke, de fleste; sann gudstro har de satt til side.
Om de kristne sier Koranen blant annet dette: ?De som sier Gud er Messias, sønn til Maria (?), selv om han selv sa dette (?): ?Dyrk Gud; min Gud og deres Gud? – de har fornektet det han sa selv. Og om noen stiller andre lik Gud, skal Gud nekte dem paradiset. (5,72). Og videre: ?Snakk ikke om treenigheten. (?) Gud er bare én Gud.? (4,171). Men igjen: Om de kristne bare var kristne, og levde etter ?Det nye testamentet?! (5,66). Da ville ting for dem, vært bedre.
Om Jesus lærer islam for øvrig, at han var et ?tegn? for menneskeheten, og ?kjærlighetens apostel?. Men Jesus var ikke Gud!
Gode handlinger belønnes
Samtidig sier Koranen, om jøder og kristne, at ?de er ikke alle like? for ?noen er anstendige og rettferdige, gjentar Guds åpenbaringer (?), de forordner det som er rett, og forbyr det som er galt, og er snare i å gjøre gode gjerninger. Disse folk er rettferdige, og skal ikke bli nektet belønning for de gode ting de gjør. (3,113).
Og videre: ?De muslimske troende, jøder, sabeere og kristne ? ja, de som tror på Gud og Den siste dagen og gjør det som er rett ? de skal verken frykte eller sørge. (5,69). Skal vi da tolke det slik, at det er det håp for dem på Dommens dag?
Ja, det kan synes slik. ?Den som kommer (til Dommens dag) med gode handlinger, skal få mer tilbake den dagen, enn det han selv har gitt, og skal være trygg for skrekken.? (27,89).
Konklusjon: Islam kan ses som en inkluderende tro, som favner jøder og kristne – også i forhold til spørsmålet som er reist, om hvem som skal kunne komme til paradis.
KRISTENDOM
Men tillat meg da også å spørre om hva kristendom mener om det samme; hvem som kommer til paradis.
Kristen tro
Det er ofte uklart hva kristendommen egentlig lærer om både himmel og helvete. Ja, finnes de to tilstander eller steder? Stadig flere prester synes å dra i tvil om for eksempel helvete finnes. En god og faderlig Gud, sier de, kan da ikke ha skapt et helvete? Og helvete reduseres eventuelt til en tilstand eller et sted, der Gud ikke er til stede. (Som om det skulle moderere smerten i helvete.)
Men hvem kommer så til paradis, eller til helvete? Det kristne svaret står skrevet i bøker. Jeg oppsøkte selv en bokhandel for hjelp, for å lese meg til hva kristendommen mener. Og fikk anbefalt denne bok, fra ekspedienten i den kristne bokhandelen: Arne Brunvoll: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Lunde forlag, 2001.
I boka står det i introduksjonen: ?Det hersker stor uvitenhet om hva kristendom er.? Og: ?I denne situasjon er det godt å lese kirkens bekjennelsesskrifter.? Videre heter det i forordet at boka vil bli til gagn og glede for dem som vil ?vite hva kirken lærer, og hva kristentroen går ut på?. (Mine uthevinger.) Så da holder vi oss til den, for å få svar på spørsmålet som er reist.
Frelsen
Der står å lese, i kirkens bekjennelsesskrifter, altså, som er ?forpliktende norm for forkynnelsen og opplæringen i kirke og skole? (s. 9):
?Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast ved den felles kristne tro (?). Enhver som ikke bevarer denne (tro) hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt (?). Dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten (?) For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds ?? (s.28-29). Og: ?Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.? (s.31)
Her strekes altså opp hvem som blir ?salig? ? og det betyr vel dem som går til paradis? Det snakkes videre om å gå ?evig fortapt? ? og med det menes vel dem som går til helvete.
Og da er svaret gitt, i hvert fall for luthersk kristendom, om hvem som går til paradis, og hvem som går til helvete. Kriteriet er å tro ?oppriktig og fast? på ?Treenigheten?; at Gud er tre: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Tror du dette, venter paradis. Ellers går du til helvete.
Dette er da svaret mitt, til spørsmålsstilleren. Det var feil det som gjorde deg indignert, i talen til imamen du hørte. Islam er langt mer inkluderende enn det. Men hva med luthersk kristendom, og dens syn på hvem som går til himmel og helvete; gjør den deg indignert? Er den ikke ekskluderende og sær?
Vel, dette er svar og en invitasjon, til videre tenkning og refleksjon.
Mvh
Red.
