Spørsmål:
Salam.
Nettstedet ditt er svært interessant. Det er en fryd for øyet, fylt av gode svar, spennende artikler og informasjon. Av alle muslimske nettsteder er koranen.no så avgjort min favoritt. Dessuten verdsetter jeg det faktum at du tydeligvis tar avstand fra noe av det de fleste mennesker i Vesten misliker eller frykter ved Islam (også når dette kanskje ikke er en del av Islam i utgangspunktet), uten at du svikter din tro. Jeg har også inntrykk av at du ikke betrakter sunna og hadith som fullstendig bindende i alle tilfeller?
Selv om jeg slett ikke deler alle synspunktene som presenteres på nettstedet, bl.a. det meste av det som sies om Israel og sionismen, er jeg takknemlig for at du deler koranen.no med verden. Tusen takk!
Jeg har et spørsmål som kanskje virker litt merkelig. Det gjelder en person jeg har hatt kontakt med. Nå lurer jeg på hvordan du vil definere ham. Er han kristen, muslim, eller begge deler?
Han tror på Bibelen slik den er i dag. Han tror at Jesus døde for menneskehetens synder. Videre mener han at Allah er den eneste, sanne Gud, og at Muhammad (fvmh) er Hans profet.
Han mener at Jesus ble korsfestet, og følgelig døde på korset. Han overvant døden ved oppstandelsen. Deretter ble han hentet opp til Gud.
Han mener, i likhet med meg, at Gud består av tre personer, men at Faderen, Ordet og Ånden er tre forskjellige sider ved den ene Guds Vesen. Han mener at Ordet kom til jorden som et fullt menneske, profeten Isa (Jesus).
Når Koranen sier at Gud ikke har noen sønn, så handler det bare om at han ikke har en biologisk sønn, noe Bibelen er enig i.
Han er en venn av Israel og mener at jødene er Guds utvalgte folk, selv om han også støtter palestinsk selvstyre.
Er denne mannen en muslim? (Innlegget er litt forkortet. Red.)
Svar:
Salam.
Jeg takker først for hyggelig ord om koranen.no. Det er oppmuntrende med positive tilbakemeldinger.
1.) Det er riktig at jeg bruker fornuft når det gjelder Islam, som jeg prøver å gjøre det i andre forhold.
Gud oppfordrer faktisk til det! Han sier at det i Koranen er klare anvisninger, “som er budskapets ryggrad”, og andre anvisninger “som er åpne for fortolkninger”. (3,7)
Jeg vektlegger som Han pålegger, de første. Men forholder meg, med fornuft, til de andre. I samsvar med Hans ord: “Den ynkeligste skapning for Gud er (…) den som ikke bruker sin fornuft.” (8,22)
Han sier også: “Lytt til Budskapet, og følg det beste i Det!” (39,17)
Hva er vel ikke “best” i Budskapet? Alt er best, til sin tid! Vi lever i vår tid. Og Gud gir rom for forstand.
2.) Jo, jeg følger sunna og hadith. Det som er pålagt oss av Profeten Muhammad (fvmh). Og av autoriteter etter ham. (4,58)
Men hva er pålagt oss? Er alle hadith i den ene eller andre samlingen autentiske? Kan noe senere være tillagt Profeten, for å fremme særinteresser? Og hva er anvendelig og relevant i dag? Muhammad (fvmh) verdsatte tenkende følgesvenner.
3.) Så til spørsmålet ditt. Hvordan definerer jeg personen du kjenner?
Egentlig synes jeg ikke det er viktig. Han er en ansvarlig, oppegående person. Han har sitt forhold til Gud. Det får være mellom mannen og Gud hvor nært, eller hvor fjernt, de står hverandre. Kan jeg være dommer over det?
Gud henter til seg den Han vil. Han bringer den Han vil på rett vei. Skal jeg vurdere hva Gud har gjort? Hvor langt, eller hvor kort, Han har brakt mannen?
Vi lar det være til Gud. Og passer heller på oss selv, hvor langt vi er kommet på vår egen vei.
Skjønt noen tanker tillater vi oss likevel, for å trimme vår evne til å lese Koranen.
Den lærer oss at om noen hilser oss som muslim, så skal vi ikke si at vedkommende ikke er muslim, uten å være sikker i vår sak. (4,94) Så om din venn selv presenterer seg som muslim, så er han det for meg inntil videre.
Hvem er så muslim? “Den som tror, og gjør det som er rett og godt” blir av Gud lovet Paradis (4,122). Slik er en (god) muslim.
Man skal tro! Og handle “rett og godt”! Du sier mye om din venns tro. Men ingen ting om hva han bedriver og gjør. Handler han rett og godt? Uten det er han ikke muslim (i hvert fall ingen rettferdig sådann).
Koranen sier at uansett tro, om man anser seg som muslim, eller ikke, går man til Ilden med dårlige handlinger (4,29).
Tilbake til troen.
Dette særmerker den troende: “Troende (muslimer) er bare dem som skjelver i hjertet når Guds navn nevnes, og som kjenner seg sterke i troen når de hører Hans budskap lest opp, og som stoler helt og fullt på sin Herre, dem som forretter bønnen og gir av det Vi har gitt dem. Disse er de rette troende.” (8,2-4)
Slik var Abraham muslim (2,130). Moses ba sitt folk bli muslimer (10,84). Farao ble muslim (10,90).
Noen av “Bokens folk” (jøder og kristne m.fl.) er muslimer (3,110). For de folkene er ikke like. (3,113). Noen er rettferdige, leser Guds ord i nattens timer, ber, tror på Gud og på Dommens dag, handler rett og forbyr alt urett, og kappes om å gjøre det gode. De er rettskafne, og skal belønnes for hva de er. (3,113-115).
Hvor står din venn i forhold til dette?
Koranen sier: “De som har tro (muslimene) og de som er jøder, sabeere og kristne – ja, alle som tror på Gud og Den siste dagen og gjør det som er rett, skal verken frykte eller sørge.” (5,69)
Måtte det også gjelde din venn.
For igjen å sitere fra Koranen: “Han har gitt hver av dere en lov og en livsregel. Om Gud ville kunne han gjort dere til et samlet trossamfunn. Men kappes om å gjøre det gode slik at Han kan dømme dere ut fra det Han har gitt dere.” (5,48)
Hver skal altså dømmes i forhold til sin egen tro! Det gjelder også din venn.
Han kan være i ferd med å anta en islamsk tro. Det er stadier og grader i troen. Gud oppfordrer oss til å bli hele i den. (2,206)
Da må vi merke oss noen sannheter, slik de påpekes i Koranen:
– Bibelen i sin opprinnelige form var en Åpenbaring fra Gud. Men det skjedde endringer i den. Bibelen i dag er ikke som den var fra Gud.
– Jesus døde ikke for “menneskehetens synder”. For det første døde han ikke. Videre avviser Islam troen på “arvesynd”.
– Islam avviser treenigheten, at Gud skulle bestå av tre personer. “Si ikke at Gud er tre! Det var bedre om dere sluttet med det. Gud er èn Gud.” (4,171)
– Og videre: “De er ikke troende som sier: Kristus, Marias sønn er Gud.” (5,72).
– Jødene ble valgt av Gud som folket til å bekjentgjøre monoteismen. Men jødene brøt pakten med Gud. Han “forbannet dem og forherdet deres hjerter (…), du vil stadig oppdage falskhet fra dem, unntatt noen få” (5,13).
Jeg er enig med deg i at Koranens polemikk mot de som på Profetens tid så Jesus som Guds “sønn”, i biologisk betydning, ikke treffer så mange i dag. Synet på “treenigheten”, hva som ligger i begrepet, kan variere. Uansett så gjelder dette:
4.) Islam er tolerant. Den godtar mange varianter av troende, og lover dem til og med Paradiset (5,69). Ikke så mange andre trosoppfatninger gjør dèt.
Samtidig lærer Islam, at om man er blitt kjent med det siste sendebudet (Muhammad), og den siste åpenbaringen (Koranen) er blitt hørt – uten at man tror, verken på Sendebudet eller Budskapet, så går man til Ilden.
Med Koranens ord: “Den som tar avstand fra Sendebudet, når veiledningen er gjort klar for ham (…) lar Vi møte Helvete.” (4,115)
Vi slipper ikke unna dette: “Hver den som ikke tror, er ansvarlig for ikke å ville tro.” (30,44)
Muslim eller ikke muslim, din venn er ansvarlig for hva han tror.
