Spørsmål:
Assalam aleikum.
På nettsiden din skriver du at det i Islam ikke finnes tvang i troen. Men sier ikke Islam at muslimer som vender seg i fra troen skal få dødsstraff? Det må vel tolket som tvang!
Jeg vil gjerne høre din mening om saken.
Svar:
Takk for spørsmål.
Mange strafferegler i Islam kan ses som grenser for hva som kan godtas. De inviterer til straff, javisst! Men i det lengste vil man unngå den ENGINE straff. De er som et "ris bak speilet", som nok kan hentes fram, men som gjerne forblir hvor de er, og minner om rett og galt. Husk: Den høyeste dommer er barmhjertig og nådig …
Muslimer skal ikke være harde mot folk! Med mindre folkene det gjelder er overveiende destruktive. Koranen lærer oss å være overbærende, og ikke strenge og hardhjertete (3,159). Vi skal tilgi, og sette vår lit til Gud.
Så til den konkrete situasjonen, at noen frasier seg ‘ydmykhet for Gud’ (Islam) som sin tro. Koranen sier: De som antar troen og så fornekter den, som vender tilbake til troen og på nytt fornekter den, og tilslutt herdes i sin fornektelse, de kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem rett vei. (4,137) Og slik er det, at den som vingler og spotter religionen, i prinsippet kan vente straff.
Verset som er sitert over tar utgangspunkt i en person som virkelig vingler, og skifter standpunkt flere ganger. Men det må sies at Koranen også omtaler den som tror, og så avskriver troen, besluttsomt og åpent, èn gang. Så spørsmål og tro må tas alvorlig! Det heter:
Den som fornekter troen etter å ha antatt den, om han ikke gjør det under tvang, mens hjertet står fast ved troen, men som legger sitt bryst vidt åpen for vantro, vil ha Guds vrede på seg! (16,106)
Det er, sier Koranen, fordi han at foretrekker dette jordiske livet framfor det neste, kommende livet, og fordi Gud ikke leder vantro folk.
Guds vrede kan påregnes! Men hva med samfunnets "straff"? Jeg synes ikke samfunnet skal "straffe", enhver må kunne tro som han/hun vil!
