Spørsmål:
Hei! Jeg vil gjerne vite hva sharia sier om barn utenfor ekteskap. Hva med steining og andre straffemetoder for utroskap?
Svar:
Barn utenfor ekteskap er som alle barn: gaver fra Gud! De skal respekteres, elskes og æres. Barn bør fødes i ekteskap, det gir best trygghet og beskyttelse. Men om foreldrene ikke er gifte, eller om mor blir "tilfeldig" besvangret, skal i hvert fall ikke barnet lide.
"Ingen bærer en annens skyld." Det er et prinsipp i Islam. Om en kvinne, eller mann, har opptrådt uansvarlig, rammer det ikke barnet. Det er rent og "skyldfritt".
Et prinsipp til: Dersom det oppstår tvil om at en kvinne kan være besvangret utenfor ekteskapet, slår Islam dette fast: "Barnet tilhører ektesengen". Barnet hører rettmessig hjemme i familien, med mannen som far og kvinnen som mor, og sikres den tryggheten som ligger i dette.
Utroskap bør man vokte seg for, både som handling å utføre selv, og som anklage å rette mot andre.
Utroskap er å bedra. Det er svikefull gjerning. Man bedriver ansvarsløs egoisme. Slik rammer man ekteskapets kjerne, undergraver familiens samhold og utfordrer barns trygghet og harmoni.
Slik er sannheten om utroskap, om enn det kan være "moderne" i tiden.
Islam fordømmer utroskap, og legger klare straffer på det. Men straffen er "ris bak speilet", en løftet pekefinger om rett og galt.
For det første er det ikke lett å bli kjent skyldig. Det krever at fire pålitelige vitner (kvinner eller menn) har sett den seksuelle handlingen med sine egne øyne, fra begynnelse til slutt, og kan forsikre at "ikke en tråd var mellom kvinnen og mannen". Det er som regel ikke enkelt.
Og videre, om dom blir avsagt, ved for eksempel at en part innrømmer skyld, er det vanskelig å iverksette straffen. For prinsippet om barmhjertighet gjelder. Profeten Muhammad har sagt: "Vær overbærende med hverandre når det gjelder å iverksette Koranens straffer." Lar man toleranse og nåde styre, er man i samsvar med Islams ånd, og Profetens utsagn.
Profeten har også sagt: "Unngå å straffe etter loven (hudud) om dere er i tvil."
Det en forutsetning for å iverksette straff at den som er dømt, forstår betydningen av det han eller hun har gjort. Om dette finnes en tradisjon. Det var mens Umar var khaliff. En kvinne kom til Ali og innrømmet at hun hadde drevet med utroskap, straffbart etter loven. Ali sa til Umar: "Kvinnen forstår ikke alvoret ved sine ord." De fant tvil om det var rett å iverksette noen dom, og lot kvinnen gå, til tross for at hun hadde erkjent skyld.
Det er et moment til. Om en person angrer på det gale han eller hun har gjort, skal vedkommende ikke straffes, ifølge islamsk tenkning. Straff har til hensikt å gjøre ting godt igjen. Oppnås ikke dette, er straff også tvilsomt.
