Vi har slått opp i en nyttig bok – for å lære mer om kristendom og kirke. Boka heter: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Skriftene er «forpliktende norm for forkynnelsen og opplæringen i kirke og skole» står det. Og blir grunnlag for nødvendig kunnskap. Dette er noen sentrale punkter:
Jesus er Gud i kristendom
Jesus er ikke bare «Guds sønn» – han er selv Gud, i kristendom. Dette er fra «bekjennelsesgrunnlaget for Den norske kirke». Om «hva kristentroen går ut på»:
* Jesus er «Gud av Gud». Og: «sann Gud av sann Gud.»
* «Faderen (er) Gud», og «Sønnen (er) Gud».
* «Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud».
Opp mot dette stiller boka islam (i boka: «muhammedanismen») – som avviser «den kristne tro på Jesus Kristus som Gud». Hvilket riktig er.
Fortapelsen
Bekjennelsesskriftene anfører at den som ikke tror på Jesus som Gud, «vil uten tvil gå evig fortapt». Dette er ikke milde ord.
Og videre: «Kristus skal ved verdens ende vise seg og dømme, og han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal ha fordømme til å pines ute ende.»
Makten og keiserens støtter
Kirkens trosbekjennelser er av eldre dato. Men fremdeles «bekjennelsesgrunnlag for Den norske kirke». I den uforandrede augsburgske bekjennelsen blir keiseren hyllet slik: «Uovervinnelige hersker, ærverdige keiser, allernådiske herre!»
Keiseren hadde innkalt til riksdekkende møte, for blant annet å mobilisere tropper mot «tyrken» (muslimene) – «kristennavnets og kristendommens frykteligste gamle arvefiende», som det står.
Og videre – om «hvordan man ved varig og vedholdende opprustning kan gjøre motstand mot hans raseri og anstrengelser». Kristne var kommet til møtet «for lydig å rette oss etter det keiserlige påbud», som det het. De var støttespillere for keiseren.
Kristnes verdslige liv
Det het i den samme trosbekjennelsen at «det er tillatt for kristne å styre embeter, lede rettslige etterforskninger, dømme i saker etter keiserlige og andre gjeldende lover, felle dødsdommer etter retten, føre krig etter retten, gjøre hærtjeneste, gjøre forretninger etter loven, ha eiendom, gjøre ed når øvrigheten krever det, og ta kone eller mann til ekte».
Martin Luthers katekisme
Martin Luthers katekisme er gjengitt, innledet ved hans egne ord: «Fra Martin Luther til alle trofaste, fromme prester og predikanter. Nåde, miskunn og fred i Jesus Kristus vår Herre.»
Vi kan lese de ti bud: – Hvordan husfar skal holde fram for husfolket sitt, om ikke å forakte prestens preken og hans ord, ikke begjære din nestes hustru, hans tjener, tjenestepike eller fe. Om Gud som er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes synd på barna inntil tredje og fjerde ættledd.
Gud – som har gitt meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, hustru og barn. Og det gjentas om Jesus: «Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria.»
Hustavle med skriftord
Vi leser hustavle, med noen skriftord – for ektemennene: «Dere menn, lev med forstand sammen med deres hustruer og gi kvinnen som det svakere kar hennes ære som medarving til livets nåde, for at deres bønner ikke skal hindres.»
Og for hustruene: «Kvinnene skal underordne seg sine menn som Herren, liksom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre.»
For tjenere, tjenestepiker, daglønnere og arbeidere osv.
«Dere tjenere, vær lydige mot deres herrer etter kjødet, med frykt og beven i dere hjerters enfold, som mot Kristus, ikke med øyentjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet og med godvilje. Tenk dere at dere tjener Herren og ikke mennesker, og vit at hva godt enhver gjør, det skal ha få igjen av Herren, enten han er tjener eller fri mann.»
Historie eller nåtid?
Det er riktig som det heter i bokas forord, at skriftene fremdeles har «rettslig status som bekjennelsesgrunnlag for Den norske kirke». Det er ikke fordums historie – skjønt også interessant som det!
Kirkens gjeldende grunnlag
Bekjennelsesskriftene er fortsatt gjeldende norm for den norske kirken og er dens ideologiske grunnlag. Forfatteren, Arve Brunvoll, bekrefter dette for meg i dag. Hjemmesiden til Den norske kirken viser også til bekjennelsesskriftene som kirkens grunnlag. Det er hva kirke og kristendom er.
