Jeg står på Grønland i Oslo og ser homo-paraden. To tanker slår meg. Den ene at paraden er stor. Den andre; at den er klargjørende.
At moralske holdninger er til stedet, må vi så visst tro! Vi ser velkjente personer, politikere og andre, foruten «alminnelige» mennesker som sikkert fremmer anstendighet og ansvar. Seriøse forhold, i samfunnsmessig forsvarlige rammer. Sikkert! Men det er andre inntrykk.
«Frihet» blir mye omtalt! Det er «frihet» til å gjøre det meste. Og stort sett hvor som helst, med hvem som helst. Ingen grenser synes satt. «Kjærlighet» er et ord som går igjen, men som pseudonym for sex.
Selvsagt må en vise «kjærlighet!», står det. I praksis: Ha frie tøyler for sex. For «alle kropper er jo fine!» Seksuelle relasjoner må kunne «leves ut»! «All» utfoldelse blir forsvart.
Bordeller for homofile er et gode, står det. «Sex-arbeidere» blir til nytte. Det vises halvnakne bryster, dissende mager og vrikkende hofter – alt i «mangfoldets» fest.
Jeg står tilbake med dette inntrykk, om disse uttrykksformer: Hva kan ligge bak? Nå skal jeg være forsiktig, jeg beveger meg inn på medisinske termer: kan det være lov? «Et hormonelt og psykologisk avvik?» Det er en ærlig sak. Og intet hinder for å gå ut av «skapet». Med all respekt. I ryddige og anstendige former. Til all godtakelse! Men ikke godt uttrykt i «homoparaden»! Og det var min vurdering.
Trond Ali Linstad
