Ja, du kjenner vel han? Henrik Wergeland, som «innstifta da’n»! Den 17. mai, altså, Norges nasjonaldag. Men at han døde som muslim, det visste du vel ikke?
Det var knapt muslimer i Norge på den tiden, Henrik Wergeland ble kanskje den første. Men han visste hva han snakket om.
Henrik Wergeland kjente religioner
Henrik Wergeland vokste opp på en prestegård med et stort og rikholdig bibliotek av bøker om filosofi og religioner. Siden lånte han bøker på Universitetsbiblioteket, og fikk religioner å studere. Han kjente til Koranen. Den var ikke oversatt til norsk, men Wergeland behersket flere språk.
Norges nasjonalskald
Henrik Wergeland var utdannet teolog. Men først og fremt ble han kjent som dikter. Ja, som Norges nasjonaldikter!
Han trodde på det vidunderlige i naturen. Islam ble for ham den religion som ga Gud – Allah – rett plass i den. Islam ble den religion som sto Wergeland nærmest, omtalt med største sympati.
Jesus og Muhammed var profeter
Wergeland satte Allah over kristendommens Gud. Han mente Muhammed var en stor profet. Jesus var også en profet, ifølge Wergeland, men ingen frelser som i kristendommen. Jesus var for Wergeland en profet og opprører – som lærte folk om kjærlighet og sannhet.
Han var opprørt over den hvite, kristne manns overgrep mot andre folk og kulturer. Den kristne intoleransen var en torn i øyet på Wergeland og drev ham til andre religioner.
Jøder og jesuitter med adgang til riket
Wergeland sympatiserte med undertrykte folk, og støttet frihetskampen til polakker og irer. Han ville endre paragrafene i Grunnloven som nektet jøder og jesuitter adgang til riket og begrenset religionsfriheten.
Henrik Wergeland døde av lungekreft, 37 år gammel. Den siste 17. mai opplevde han i 1845, da lå han på dødsleiet.
Wergeland brukte nasjonaldagen til å skrive brev til faren, Nicolai, som prost i Eidsvoll. I brevet forteller han om oppgjøret sitt med kristendommen, at han dør som “en Allahs oppriktige dyrker”. Natt til 12. juli 1845 dør Henrik Wergeland, i respekt for islams Gud.
Samtaler på dødsleiet
På dødsleiet hadde han samtaler med vennen Wilhelm Lassen. Han sa, ifølge Wilhelm Lassen: “Når det gjelder religion, holder jeg med til tyrkernes katekismus (Koranen, min anm.) som jeg nettopp har lest på ny. Jeg synes den er svært god, og langt overlegen de dogmene som vår religion bekjenner seg til.”
Videre: “Den kristne religionen setter jeg langt lavere enn tyrkernes og jødenes tro. Moses, Jesus Kristus og Muhammed var tre personer som fylte verden med storhet. Uten grunn til forrang for vår ‘guddommelige frelser’. Kan det tenkes noen mer absurd påstand enn at det skal være nødvendig for vår frelse, å ha en megler til å tale vår sak for guddommen?”
Han sa om de kristne: “Når alt kommer til alt – hvordan har de kristne oppført seg mot brødre som tilhører en annen religion enn dem? Til alle tider som uhyrer: med våpen og ild!” (Kilder: Edda, Nordisk tidsskrift, bind IX, Kristiania 1918. Yngvar Ustvedt, Dagbladet 16.05.97.)
Av Trond Ali Linstad
