Under denne overskrift ? ?Håp om fred?? ? skriver Kjell Magne Bondevik om sitt håp for en to-stats-løsning i Palestina; en palestinsk og en israelsk stat (Vårt Land, 7. januar).
Bondevik angir det han mener er det største hinder for denne løsning, nemlig ?manglende tillit? partene i mellom. Han tror den tillit kan bedres.
Men er det virkelig slik? Er det bare et spørsmål om ?tillit?? Vårt Land hadde 2. januar et interessant kart over Palestina, eller rettere sagt det som i dag er Palestina-Israel. Vårt Land bør trykke det bildet igjen, for det sier noe vesentlig om konflikten! Kartet viser at den helt overveiende del av det som en gang var Palestina, nå er tatt over av Israel! Du finner et par flekker på karter som palestinerne fortsatt har en viss kontroll over. Det er minimal arealer.
Har Israel tatt resten av «sikkerhetshensyn»? Eller er det kun gevinster ved kriger? Hvorfor fortsetter Israel å bygge stadig fler (illegale) settlements på steder der de har kontroll? Faktum er ? og se på det kartet igjen ? at det er knapt areal tilbake for en palestinsk stat! Om da ikke Israel gir tilbake okkupert ? og kolonisert! ? land.
Vil Israel gjøre det? Israelske ledere har alltid sagt at Eretz Israel, med hele Palestina, egentlig er israelsk (jødisk) land, og har i praksis fulgt opp dette med ekspansjon og kolonisering i de samme områder. Den prosess pågår hele tiden bak snakk om forhandlinger. Er det ikke dette, og ikke manglende ?tillit?, som er største hinder for fred?
Det ligger en ideologi i det, om jødisk nasjonalisme, ønske om en egen jødisk stat, med en sterkt militærmakt, regional styrke og egen eksklusivitet på bekostning av en annen gruppe, palestinerne. Er det ikke denne ideologi; sionismen, som hindrer fred i regionen? Da må vi kunne peke på det.
