Vi er i fastemåneden ramadan. Om du faster, så sier vi til hverandre: «God Ramadan!» Ja, si det gjerne ellers også, for ramadan er på mange måter en velsignet måned.
Det er den niende måned i den islamske kalenderen. Og siden den kalender følger månen, flytter måneden seg 11-12 dager hvert år i forhold til den kalender som vi bruker (den gregorianske kalender). Faller ramadan på vinteren, er dagene korte, men når ramadan faller på sommeren er dagene lange. Slik som nå. Og det er ikke minst viktig for muslimer, som skal faste i ramadan, fra soloppgang til solnedgang. Da kan det bli mange timer, uten mat og drikke.
Beskjeden om faste er klar: Dere som er forpliktet ved Allah! Det er foreskrevet dere å faste som andre før dere, for at dere må bli bevisst Allah! (Koranen 2,183)
Tiden for faste er angitt slik: Spis og drikk til det hvite anstrøk av lys i morgengryet kan skilles fra nattens mørke, og hold faste til kvelden. (2,187)
I Koranen leser vi også dette om fasten: Fasten skal vare et bestemt antall dager. Er man er syk eller på reise, så erstatt for de dagene senere. Den som finner det svært vanskelig å faste, kan i stedet gi mat til en fattig. Men gjør gode ting av dere selv! Å faste er til eget beste, om dere bare visste. (2,184)
Og videre: Ramadan er den måned da Koranen ble åpenbart til veiledning for menneskene, og med klare ord til hjelp for å skille mellom rett og galt. De som er til stede i den måneden, skal faste. Men den som er syk eller på reise, skal faste et antall andre dager. Gud ønsker å gjøre det lett, og ikke vanskelig for dere! (2,185)
Slik faster muslimer ut fra klar beskjed om fasten, og hvorfor faste er viktig. Og her kan vi avslutte med det! Og ønske god Ramadan!
Men, vil noen si, hva når fasten kan vare inntil 20 timer, og kanskje mer enn det! Og et tilnærmet antall timer, hver dag en hel måned igjennom! Vel, vi tillater oss noen refleksjoner rundt det.
Faste er lettere i et islamsk samfunn, der «alle» toner ned virksomheten, og samfunnet går som i en dvale, omtrent som juledagene her hjemme. Man tar dagen rolig, og stresser ikke, det er allment godkjent. Men 20 timer, og kanskje i full jobb i Norge? Det kan bli temmelig tungt.
Faste skal være tungt! Man skal kjenne etter på sult og tretthet, som fortsatt er del av virkeligheten for hundretusener av fattige i verden. Man trener viljestyrke, og blir sterk. Foruten at man, som over omtalt, «blir bevisst Allah». Det er utfordringen.
Men så åpner islam for en viss tilpasning, og fleksibilitet, i fasten, slik islam ofte gjør det i forhold til mange sider ved livet, og derved blir livsnær og realistisk: «Gud ønsker å gjøre det lett, og ikke vanskelig» for oss, står det. Og Koranen peker på dette: Om man er «syk eller på reise», så skal man ikke faste, men erstatte for de dagene senere. Og «den som finner det svært vanskelig å faste», kan i stedet «gi mat til en fattig», heter det. Samtidig som vi fortsatt kan «være Allah bevisst».
Dette er godtatt av Allah. Nå vet vi at ikke så rent få begir seg ut på «reise» under ramadan, og tar igjen fasten senere. Mens andre tvinger seg gjennom et 20 timers faste på dagen, men neppe gjør en god innsats på jobb den tiden, og det blir neppe godtatt hos oss. Noen tar kanskje lange «middagshviler» under fasten. Men er det dette som fasten skal være?
Noen imamer har spurt om det samme. De mener svaret kan være nei, og gir åpning for å kunne forkorte fasten, når timene blir mange hele dagen gjennom. Man kan faste det man selv mener man kan, er det sagt, men ikke nødvendigvis hele dagen (opp til 20 timer). Noen holder fastetiden lik den i Mekka (som er betydelig kortere). Og dessuten kan man jo gjøre, som over nevnt, om man finner det svært vanskelig med fasten, å gi mat til en fattig.
Uansett: God Ramadan!
